Bakgrunnen for hele konflikten er et nytt EU-regulativ. I tråd med prinsippet om at produsent skal betale forurensning, har bilimportørene fått et større ansvar for håndteringa av kondemnerte biler. Dermed mistet bilopphuggerne driftstilskuddet fra staten. Miljøtilskuddet på 630 kroner er i følge biloppsamlerne en betingelse for å kunne drive økonomisk.
Nå nekter et 70-talls bilopphuggeri å ta i mot gamle og kondemnerte biler, før de får tilbake de statlige tilskuddene.
Blir avvist
- Vi har allerede avvist flere kunder som vil levere bilen sin. Vi håper at ei ordning som fungerer skal bli etablert så fort som mulig. Hvis ikke blir det etter hvert stående en del bilvrak bak låver og garasjer i Midt-Norge, sier Jørn Eikli.
Kundene blir oppfordret til å ta kontakt med importøren for sitt bilmerke, og det er ikke lokale forhandlere som står ansvarlig for å ta imot bilvrak.
Kundens vrakpant er uforandret på 1500 kroner.
Miljøtilskudd
Det er et tilskudd biloppsamlerne har mottatt fra Statens Forurensningstilsyn som har skapt konflikten. SFT har utbetalt 630 kroner for hver bil, for å ribbe vraket for miljøfarlige væsker og metaller.
Jørn Eikli sier at dette tilskuddet er avgjørende for at det skal lønne seg å behandle kondemnerte biler. Annen fortjeneste skal kunne hentes inn ved mulig salg av brukte deler, og gjennom metallverdien. Bilimportørene på sin side mener at vrakene er mer verdt enn det biloppsamlerne hevder.
Autoretur
Landets 26 bilimportører etablerte allerede i 2003 selskapet Autoretur A/S for å administrere returordningen av bilvrak. Daglig leder Hroar Braathen sier at selskapet har fått avtale med flere biloppsamlere, men at man ikke er kommet til enighet med Norske Biloppsamleres Forening.
Les hele saken i ST 5. januar.
|
|



