Hvert år får i overkant av 30 000 nordmenn kreft. Heldigvis overlever to av tre kreftpasienter, men årlig dør 11 000 mennesker av sykdommen. Det rammer alle; Foreldre, besteforeldre, søsken, kollegaer og venner. Astrid (29) fikk den tunge beskjeden om at hun ikke kan bli frisk, da hjernesvulsten hennes kom tilbake etter fem års fravær. Nå har hun gjennomgått kirurgi, cellegift og stråling, men kreften vil likevel ikke forsvinne helt. Astrid har mye hun gjerne skulle ha gjort i stedet for å være syk. Hun ønsker å bruke utdannelsen sin, hun vil reise og oppdage nye kulturer, hun lengter etter å være mer ute i naturen. Kreft bryr seg ikke om hva Astrid og andre i hennes situasjon ønsker seg.

I årets «Krafttak mot kreft» samler Kreftforeningen inn penger til de som lever med kreft de i dag ikke blir friske av. Vi vil at de skal leve lengre og bedre. Pengene skal gå til forskning og bedre omsorgstilbud til uhelbredelig kreftsyke og deres pårørende. Vi trenger mer kunnskap om og forskning på behandling, livskvalitet og levekår for denne gruppen, som i sin tur vil gi bedre livsforlengende og symptomlindrende behandling. Samtidig skal vi etablere og styrke omsorgstilbud som gjør hverdagen best mulig.

Folk med uhelbredelig kreft er helt vanlige folk, men uhelbredelig kreft gjør at livet ikke kan fortsette som vanlig. Hverdagen blir preget av usikkerhet. Noen begynner å forberede seg på smerter, isolasjon og dårlig økonomi. De kan bli redde og trekke seg tilbake, mens andre finner fornyet livskraft og ønsker å fylle den siste tiden med verdifulle opplevelser. Ingen av reaksjonene er mer riktig eller feil; folk med uhelbredelig kreft er like forskjellige som folk flest. Vårt mål er at denne sammensatte pasientgruppen skal få leve lengst mulig og oppleve god smertelindring, omsorg og livskvalitet. Livets siste fase skal være verdt å leve.

Det går nemlig an å leve når man skal dø. Kreft bryr seg ikke om at Astrid syns det er vanskelig å være ung og uhelbredelig kreftsyk, men hun fortsetter å gå turer i naturen og oppleve mestringsfølelse. Kreft bryr seg ikke om at Ketil (52) syns det er leit han ikke kan være like aktiv som før, men han fortsetter å snekre og glede seg over å skape ting med hendene. Kreft bryr seg ikke om at alenemoren Camilla (40) har tre barn som trenger henne, men hun fortsetter å bli med på fotballkamper og følge dem opp så lenge hun kan. Livet med uhelbredelig kreft inneholder så mye mer enn sykdom, og personene bak sykdommen er så mye mer enn bare pasienter. Det er dette årets «Krafttak mot kreft» handler om.

Sammen skal vi gjøre uhelbredelig kreft levelig.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Eva Faanes, distriktsleder, Distriktskontor Trondheim

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Foto: Agnete Brun