Tunet på Ligård var eksotisk der det badet i sommersol med en rødkledd flamencodanser dansende på tunet med fjøsveggene og traktorer som eneste kulisser. Dyktige sangere fra Kibneb-stallen varmet opp publikum med operaperler, mens gruppa Bladed tråkket energisk til med powerjazz. En musikkgenre som bærer navnet sitt med rette.


Åpningen av årets Kibnebfestival var energisk, kraftfull, uforutsigbar og magisk. Akkurat som ild som er årets festivaltema. Da traktorene lot seg rive med i showet med sin traktorballett, var i alle fall de yngste publikummerne solgt.


I går kveld var det greitt å ha værgudene på sin side. Tunet på Ligård og powerjazz gjør seg best i solskinn og godvær. Flamencodans likeså. Om det har vært danset flamenco på tunet på Ligård tidligere, skal være usagt. Men tunet egnet seg ypperlig, og traktorene gjorde så absolutt jobben sin som kraftfulle kulisser for en ildfull flamencodanser. Det skulle gjerne vært mer ildfull flamenco denne fine sommerkvelden.


Powerjazz på lyse kvelden på et gårdstun er et vågestykke. Trioen Bladed presterte maksimalt, og takten duvet på tunet til de energiske tonene. At noen valgte å forlate åstedet for å drikke en kopp kaffe, er greitt. På andre spillesteder, ville publikum trolig valgt en øl.


Med årets åpning har Kibnebfestivalen prestert der de er best. Nemlig å mikse det forutsigbare med det uforutsigbare. Med årets tema, ild, skulle det bare mangle om folk ikke skulle få noe uventet. Ild er energi. Ild er kraft. Og ilden oppstår der den minst er forventet. Bladed ga oss så absolutt noe som ikke var forventet.


Tekst: Audhild Øye


Foto: Stian H. Øybakken