- Dette var sterkt. Det oppleves som veldig, sa han etter konserten, trakk av seg t-skjorta, hoppet ut av buksa - og stupte i Ingdalsfossen. Konserten under Fossajazz er nettopp over. Men de mange hundre menneskene har lite lyst til å gå heim. De vil heller sitte og høre gjenklangen fra jazzrytmene, eller bare sole seg i de skarpe sommerstrålene, eller plaske litt i vannet med føttene, eller gjøre som mange gjorde - bade i kulpen under fossen.

En veldig opplevelse

Det kunne ikke bli bedre. Og bassist Steinar Raknes for anledningen i den sammensatte jazzgruppa beskrev musikerne sin opplevelse som himmelsk: - Jeg mener det når jeg sier at å komme fra Sør-Afrika til Ingdalsfossen denne lørdagen - med hundrevis av lyttende og badende mennesker omkring - ja det var som å komme til paradiset.
Fossajazzen under årets Kibnebfestival kan egentlig ikke beskrives, det bare må oppleves. Hvilke ord som egner seg best når folk spør om hvordan dette var? Sjarmerende. Fascinerende. En veldig opplevelse.
Oppe på høyeste steinknauspunktet nedenfor Ingdalsfossen spilte både fire og fem jazzmusikere rytmer som fikk folk til å tråkke takten på bergkanten eller plaske rytmen med føttene som dinglet ute i fossekulpen.

Kort vei til Kibnebben

Alle koste seg. Storkoste seg. Fra den yngste, lille Henrik Selbæk på elleve måneder som satt oppe på bergnabben og spiste is, til de på over 70 og 80 år som valgte å sitte i skyggen fra trærne ved toppen av trappa som går ned til bunnen av fossen.
Henrik på elleve måneder var sammen med mamma og pappa, Linda Sæthre Selbæk og Håvard Selbæk:
- Vi er her på grunn av Fossajazzen og Kibnebfestivalen for øvrig. Skulle bare mangle, når jeg kommer herfra og bor i by'n. Men til høsten flytter vi til Orkanger, og da blir veien til Kibnebfestivalen enda kortere. For vi kommer tilbake, år etter år, sa Håvard Selbæk.

Les mer om Kibneb-festivalen i tirsdagens ST, enten på nett eller i papirutgaven