Det er 100 år siden unionsoppløsninga mellom Norge og Sverige. Det er også 100 år siden Agdenes og Rissa skilte lag. Slikt kan ikke gå upåaktet hen.

- Vi kaller det for en lille unionsoppløsninga. I 1905 ble Agdenes og Rissa egne kommuner. Nå tar vi opp forbindelsa igjen, sier Knut Anders Vestad som står i spissen for sin sjuende Kibneb-festivalen.

Den store utvandringa

Denne gangen drar han over sjøen til Rissa hvor forfatteren Johan Bojer kom fra. Bojer er best kjent for romanen «Den siste viking». Men han skrev også «Vår egen stamme» som handler om den store utvandringa til Amerika. Og det er nettopp denne historia Kibnebfestivalen dramatiserer.

- Det var sterke bånd mellom Agdenes og Rissa. Kommunene har mye til felles. De har fjord, fiske og utvandringa til Amerika. Handlinga i Johan Bojers roman kunne like godt ha foregått i Agdenes, sier Vestad.

Det er Nora Evensen, et kjent navn fra tidligere Kibnebfestivaler, som har skrevet manus til dramatiseringa av Bojers utvandringsroman. På mange måter er det ei klassisk historie om norsk utvandring. Fortalt med Bojers stemme er det ei realistisk historie som handler om oppbrudd, sorg og savn. Det er ei fortelling om de som brøt opp fra små kår i Norge for å komme til absolutt ingen ting i Amerika.

- Johan Bojer skriver usentimentalt og realistisk. Han skjønnmaler ikke. Her handler det om norske innvandrere som bygger opp sine egne samfunn i et nytt hjemland. Akkurat slik vi opplever at innvandrere gjør det i Norge i dag, sier Nora Evensen.

Blått landskap

Like fullt er det ei sterk historie som skal dramatiseres av et stort persongalleri først i Rissahallen den 1. 2. og 3. juli og i Elpro-hallen i Selva den 6., 7. og 8. juli. Ansvarlig for å skape den rette stemninga med blå kystlandskap i Rissa og prærielandskap i Amerika, er scenograf Anna Lian fra Hemne.

- Ingen skal få følelse av å sitte i en hall. Jeg vil prøve å gjenskape landskapet med blå sjø, blått hav og alt de må forlate i Rissa for å møte det flate landskapet på prærien med lys, skygger og silhuetter, sier Anna som gleder seg til å jobbe med scenografi i en stor hall.

Oversjøisk

Mens hun grubler over sceneløsninger, står Nora Evensen og Knut Anders Vestad midt oppe i de sterke historiene om mennesker fra vår nære fortid. Historier som handler om Kal Skaret, Per Føll og ikke minst hovedpersonen Morten Kvidal som er hemmelig forelsket i Helena, men som likevel reiser over med planer om å komme tilbake for å hente henne. At det ikke går som planlagt, ligger nærmest i lufta.

- Det er mye som er trist. Samtidig er det ei historie som berører svært mange. Vi prøver å fortelle historia fra innsida til de menneskene som reiste og til de som ble igjen, sier Vestad som også denne gangen har mange profesjonelle skuespillere og musikere med på laget i tillegg til en rekke ivrige og dyktige amatører både fra Rissa og Agdenes.

Av de profesjonelle røper han foreløpig bare to; Øyvind Brandtzæg, publikumsfavoritten ved Trøndelag Teater, skal spille Morten Kvidal, mens Hans Petter Nilsen skal spille Kal Skaret. Orkesteret som ledes av Vestad selv, består av Tone Snildal (fele), Eirik Hegdal (saksofon), Jostein Andsnes (el-gitar) og Rolv Olav Eide (trommer).

I motsetning til Jordbær-Liv blir det mest tale i dramaet med mye musikk som ligger som en slags undertone. Og musikken er det Knut Anders Vestad selv om har komponert.

- Dette er desidert det største vi har gjort på Kibnebfestivalen, slår han fast og ser fram til en slags oversjøisk forbrødring mellom Agdenes og Rissa til sommeren.

Ei forbrødring de ganske så symbolsk har kalt for «Over Blåheia».