Dette er ikke første gang Sveinung Sundli mottar en pris. Men ST-prisen er en av dem han setter høyest.

- Den har stor betydning. For en rotløs fyr som meg er det å bli satt pris på i nærmiljøet, veldig godt. Jeg kan få pris her og der. Men det betyr noe ekstra å få noe slikt fra nærmiljøet. Jeg tenkte tanken da du ringte og sa at Hjørdis Knudsen skulle ringe meg om noe viktig. Men jeg må innrømme at det gjorde faen meg godt å høre det. Det gir meg vilje og energi til å stå på videre.

Festivalens far

Et av Storåsfestivalens fremste kjennetegn, er at den involverer så mange. Hele meldalssamfunnet er med og bidrar. Barn, unge, voksne og eldre - alle er med. Og uten at alle disse hadde stilt opp, ville festivalen aldri blitt den suksessen den i dag faktisk er.

Likevel er det umulig å snakke om Storåsfestivalen uten å nevne Sveinung Sundli. Han er festivalens ubestridte far. Uten hans vyer og utradisjonelle ideer ville Storås fortsatt vært mest kjent - i den grad det ville vært kjent - for treindustrien sin. Derfor går årets ST-pris til Storåsfestivalens skaper, Sveinung Sundli.

Det var kjærligheten som brakte fannremsgutten til Storås. Men da Hanne og Sveinung skilte lag, ble han igjen i bygda. Med skarp fjelluft, enda skarpere fludium og høytlesning fra Hamsuns verker, kom gjerne de store tankene.

En av disse ideene var at Gåte kanskje kunne ha konsert inne på snekkeriet. Så begynte det å utvikle seg. Kunne det være mulig å skape en festival på Heggøya - fotballstadion på Storås?

«Du har rett»

Sensommeren 2003 begynte ting å skje. Sveinung og Magnus (Børmark) var gjester i et bryllup i Tønsberg. En av de andre gjestene ville vise Gåte-gutta hvilket flott festivalområde han hadde. Før han visste ordet av det, hadde storkjefta Sveinung kommet med følgende svar: «Dette er faen meg ikke noe festivalområde! Jeg vet om noe bedre.»

Sjefen for by:Larm, Erlend Mogård Larsen, overhørte dette, og ble nysgjerrig.

- Han sa at han måtte komme oppover til Storås i dagslys og se på hva dette var, minnes Sveinung.

Erlend Mogård Larsen hadde ikke vært lenge på Heggøya før han kom med følgende bemerkning til Sveinung:

- Du har rett!

Magisk

Resten er historie. Cirka ti måneder etter bryllupet i Tønsberg gikk det første bandet på scenen på Heggøya. Historiens første Storåsfestival ble magisk. En opplevelse som vi som var så heldig å ta del i, aldri vil glemme. Én ting var musikken. Band som Gåte, Dadafon, Gatas Parlament, Side Brok, Johndoe, Saft, Hoven Droven, Big Bang og ikke minst Kaizers Orchestra gjorde festivalen til en herlig musikkopplevelse.

Men størst av alt var stemningen.

Søker det utrygge

Vennskapet mellom to svært ulike menn kan stå som et symbol på hvorfor Storåsfestivalen er blitt så unik. Kameratskapet mellom Gunnar Sørløkk og Sveinung Sundli er selve legemliggjøringen av Storåsfestival-sjelen.

- Min beste venn, Ola I., utfordret meg til å tenke slik: henger du på samme miljøet for lenge, så blir du dum av det. Man må søke nye miljøer.

Derfor var Sveinung Sundli vidåpen for å utvikle et vennskap med Gunnar Sørløkk, dansebandfrelst primus motor for gammeldansklubben på Storås.

Småskitten og bakfull

- På tidlighøsten 2003 dukket jeg og Erlend opp hos ordfører Arne L. Haugen for å be om aksept for ideen - og om penger. Vi var småskitne. Og når sant skal sies var vi bakfulle også.

Haugen og de øvrige meldalspolitikerne så forbi de smålurvete klærne og de lett rødsprengte øynene. De så to menn som ville noe, og som hadde kvalitetene som skulle til for å gjøre det. Uten noen som helst garanti for at dette ville bli til noe, bevilget de 200 000 kroner til festivalplanene.

Sjelden eller aldri har en kommune fått mer igjen for pengene.

Flotte sjeler

Sveinung er svært takknemlig for måten han og festivalen er blitt tatt imot i Meldal.

- Meldalssamfunnet har vært så velvillig. Helt praktfullt.

Han understreker sterkt at Storåsfestivalen ikke har vært noe enmannsforetak, selv om det var hans idé.

- Styret har vært det samme som hele tiden. De skal æres de som er rundt. Jeg representerer et team som er så sammensatt og spesielt. Vi ville aldri hatt muligheten til å gjøre dette uten flotte sjeler som Gunnar Sørløkk.

Så lenge jeg er med på dette, skal Storåsfestivalen være noe som bygger lokalsamfunnet videre. Festivalen har, og skal i framtiden ha, store økonomiske ringvirkninger. Men det viktigste er hva vi greier å tilføre menneskene.

- Hun er stolt

Det var en oppriktig glad Sveinung som mottok nyheten om at han hadde fått ST-prisen. Ikke bare fordi den betyr veldig mye for ham personlig. Det er et annet menneske han så gjerne vil glede.

- Jeg er forbanna opptatt av å gjøre mora mi stolt. Jeg har valgt veldig egne veier. Jeg har valgt å ikke stole på andre i de fleste sammenhenger. Bortsett fra Per Tronsaune og Ola I. Solem. Jeg har presset grensene lengst mulig. Det har ikke bare vært enkelt å være meg. Og det har søren ikke vært enkelt å være mamma. Mamma er en sterk dame. Ja, jeg er opptatt av at hun skal være stolt av meg. Hun skjønner faen ikke hva jeg driver med. Men hun er stolt.

Les hele saken i ST på julaften.