Publisert: 01 august 2009 10:55 PM
Sist oppdatert: 11 april 2011 02:13 PM
Pete Doherty viste ingen stjernenykker på Storås. Etter konserten spradet han rundt i skogen, før han slo seg ned ved bålet.
Det skjedde til stor glede for de som satt der fra før, og de som kom til.
STs medarbeider satt ved inngangen til festivalområdet i skogen da Doherty plutselig ruslet forbi i sin blå- og hvitstripete strikkejakke.
Han slo av en prat med de han møtte på veien, før han tok av fra stien og fant veien til et av festivalens mange leirbål.
Jeg fulgte etter så anonymt jeg kunne. Vel framme ved bålplassen ble briten tatt vel imot.
Intet hysteri. Derimot mange smil, klemmer og mms-bilder. Og en og annen autograf.
Røyk fikk han også.
Så diskret som mulig tok jeg bildene mine.
Jeg kunne ha benyttet anledningen og fått et intervju med en goddemt og blid superstjerne.
Men jeg lot det være. Hele situasjonen var så spesiell og fin, at jeg ikke ville ødelegge med å gi Pete Doherty den følelsen han hater mest av alt; nemlig å bli jaget av pressefolk.
I stedet fikk jeg et smil. Og masse bilder.
Det som skjedde i 22-tida lørdag kveld, forteller mye om en artist som har langt flere sider enn de media har skapt av ham.
Og det forteller mye om en festival som har en atmosfære og en ramme som innbyr til bålkos midt i skogen.
Også for superstjerner fra England.
Catharina Morken
STs medarbeider satt ved inngangen til festivalområdet i skogen da Doherty plutselig ruslet forbi i sin blå- og hvitstripete strikkejakke.
Han slo av en prat med de han møtte på veien, før han tok av fra stien og fant veien til et av festivalens mange leirbål.
Jeg fulgte etter så anonymt jeg kunne. Vel framme ved bålplassen ble briten tatt vel imot.
Intet hysteri. Derimot mange smil, klemmer og mms-bilder. Og en og annen autograf.
Røyk fikk han også.
Så diskret som mulig tok jeg bildene mine.
Jeg kunne ha benyttet anledningen og fått et intervju med en goddemt og blid superstjerne.
Men jeg lot det være. Hele situasjonen var så spesiell og fin, at jeg ikke ville ødelegge med å gi Pete Doherty den følelsen han hater mest av alt; nemlig å bli jaget av pressefolk.
I stedet fikk jeg et smil. Og masse bilder.
Det som skjedde i 22-tida lørdag kveld, forteller mye om en artist som har langt flere sider enn de media har skapt av ham.
Og det forteller mye om en festival som har en atmosfære og en ramme som innbyr til bålkos midt i skogen.
Også for superstjerner fra England.
Catharina Morken
