– Det er jo ikke lov, vet du, sa lærerne. Men de fleste 10.-klassingene på Grøtte ungdomsskole, hadde som regel en mobil i sekken eller i lomma …

– Mobil hele døgnet, som Vibeke Hovde sa.

5110 for livet

Ranveig Nerhoel hadde, ifølge STs utsendte, en Nokia 5110 som hun kjøpte like før hun skulle på leir, sånn at hun fikk tak i folk. Hun brukte ca. 150 kroner i måneden på å sende meldinger til vennene sine, og ringe hjem etter skyss.

– Det er jo veldig morsomt å få meldinger da, i hvert fall når det står noe fint på dem!, sa Ranveig. Hun trodde at mobilen kom til å utvikle seg til noe bedre, med flere internett- og språkfunksjoner.

Merete Lillery satt og snakket med noen venner da journalisten kom bort til henne. Og det var også derfor hun hadde mobiltelefon; for å holde kontakten med vennene sine.

– Og så er det så tøft å sende meldinger, sa hun og gliste. Hun brukte også ca. 150 kroner i måneden på å tekste til vennene sine, som alle også hadde mobil. Men hun syntes det var litt flaut hvis hun satt på kino og det ringte i telefonen hennes.

– Derfor prøver jeg å huske og skru av lyden.

Merete fryktet for at om ti år, ville mobilen være mye mer innviklet og ha flere funksjoner, og gikk for å hente 5110-en sin, som var akkurat passe stor, for mobilen måtte ikke være for stor, og ikke for liten, mente hun.

Nesten alle har mobil

Nokia 5110 var også det Astrid Lefstad Garberg og Kristian Berge hadde, og den ble brukt til å få tak i – samt og bli fått tak i av – folk. Mest venner.

– Og så bruker jeg den til å lure folk, sa Kristian, som brukte omtrent halvparten så mye penger på mobilen sin som Astrid i måneden. Men det er jo ikke så lett å bruke så lite penger når omtrent alle du kjenner har mobil …

– Sånn ca. 90 %, sa Kristian, som mente at det ikke var noe vits med mobil på kinoer. Men på restaurant, der er det jo artig å brife litt, fleipet han.

Nostradamus-fakter?

– Jeg tror at om ti år har vi sånne små dataer istedenfor mobiler, fortalte han videre. Mens Astrid, som ikke hadde klart å stå stille et sekund, trodde det fortsatt ville være mobiler, men at de var mindre og med større muligheter.

Vibeke Hovde og Åge Andersen kom og hadde veldig lyst til å bli intervjuet; Vibeke hadde en Nokia 6110, og Åge skulle kjøpe seg en 3210 til helga. De sendte mest meldinger til venner, og likte å være tilgjengelige.

– Hele døgnet!, sa Vibeke og smilte lurt.