Savosnick hadde praksis som legestudent ved Orkdal sanitetsforenings sjukehus da ordren kom: Alle jødiske menn over 15 år skulle arresteres. Nazistenes etniske rensing skulle effektueres.

Massearrestasjonene skulle skje 26. oktober 1942.

Ble advart

Kvelden før hadde Robert Savosnick fått besøk på «hybelen» sin på sykehuset.

«Den 25. oktober om kvelden fikk jeg uventet besøk på sykehuset av lensmann Lensmannen fortalte at det var utstedt arrestordre på meg,» skriver Robert Savosnick i boka .

Videre skriver han:

«Jeg kunne ha flyktet. Lensmannen var jøssing, og ga meg denne muligheten. Jeg benyttet den ikke.»

Ville spare moren

Robert Savosnick fikk enda en mulighet til å stikke av på vei inn til Trondheim. Heller ikke denne gangen grep han sjansen.

Det var verken dumskap eller stahet som fikk ham til å lystre ordren som var gitt på et langt høyere nivå enn lensmann Gruts. Den unge legestudenten fryktet for sin mors liv. Da hans bror flyktet til Sverige, ble nemlig faren deres tatt som gissel. Faren ble én i den mørke statikken som forteller om seks millioner drepte jøder.

Eggens far nær skutt

Tjue dager før Anders Grut kom til Orkdal sanitetsforenings sjukehus med advarselen, fant det sted en episode som Savosnick trekker fram i boka si.

Der forteller han om hvordan han den 6. oktober 1942 ble sittende i en lang samtale med en Peder Eggen. De to hadde samme syn på naziregimet. Stort var derfor sjokket da Savosnick dagen etter leste i Adresseavisen at Eggen og ni andre var blitt henrettet.

Det var imidlertid like før Nils Arne Eggen, som da var elleve måneder gammel, ble farløs denne oktoberdagen. Tyskerne hadde nemlig først arrestert feil Eggen; Knut Eggen fra Orkdal. I siste liten fant de ut at de hadde tatt feil mann.

Sammen med Leopold

Robert Savosnick var ikke alene på bilturen til Trondheim. Leopold Levin, som drev forretning i Kåres gate (se egenartikkel), var også med.

Savosnick beskriver dette i boka si:

«Jeg kan huske at vi stanset underveis på Orkanger der Leopold Levin ble tatt med bilen. Han drev forretning der på stedet. Det ble snakket om at vi kanskje kunne havne i en arbeidsleir.

– En arbeidsleir skal vi nok klare, sa Levin, en diger rusk av en kar.

Jeg var enig med ham. En arbeidsleir burde vi klare.»

De to hadde absolutt ingen anelse om hvilke grusomheter som ventet dem.

En av de få

Begge havnet i Auschwitz. Her ble de fleste gasset i hjel allerede ved ankomst. På det mest «effektive» ble så mange som 4750 mennesker henrettet daglig i utryddelsesleiren.

Savosnick var en sterk, ung mann. Både fysisk og mentalt. Dessuten hadde han kunnskap innen medisin.

Det tyske maskineriet så seg monn i arbeidskraften hans. Det ble redningen hans. Hans styrke samt en rekke tilfeldigheter gjorde at han ble en av de 34 norske jødene som kom seg gjennom helvetet.

738 jøder bukket under, enten i gasskammeret eller som slavearbeidere.

«Ikke forgjeves»

9. juni 1945 kom Robert Savosnick tilbake til Norge. Noe av det første han gjorde, var å undersøke om hans mor levde. I boka beskriver han hvordan han reagerte da han fikk vite at hun levde i beste velgående i Sverige:

« Jeg var lykkelig. Da hadde altså min arrestasjon ikke vært forgjeves, men gitt henne den frist hun trengte for å komme i sikkerhet. »

Det var her Robert Savosnick gjennomgikk den første utvelgelsen, rett etter at han gikk av toget i Auschwitz. De fleste ble sendt rett i gasskammeret med én gang de kom av toget.