I 2009 besluttet Fornyings- og administrasjonsdepartementet at offentlige virksomheter skal kreve at leverandørene er medlem i en returordning for brukt emballasje. Til tross for dette er bare 84 av landets 429 kommuner per i dag kontrollmedlem i Grønt Punkts returordning.
I Sør-Trøndelag har 20 kommuner foreløpig valgt å stå utenfor ordninga.
– Flere må ta ansvar
– Vi er overrasket over at ikke flere kommuner og fylkeskommuner tar et slikt miljøansvar per i dag. Jeg håper flere blir bedre til å stille klare krav til sine leverandører når det gjelder miljøet. Her har vi som en del av det offentlige mye makt til å påvirke, sier Orkdals ordfører Gunnar H. Lysholm i ei pressemelding.
Han mener flere kommuner nå må ta ansvar, og synes det er mest rettferdig at så mange som mulig blir med i spleiselaget for gjenvinning av emballasje.
– Vi er opptatt av at leverandørene våre har et godt system når det gjelder nettopp dette. Som kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge ønsker vi å stille større krav til at leverandører er med på emballasjedugnaden, sier ordføreren.
– Må gå foran
Lyshol er på linje med klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som også mener kommuner og fylkeskommune bør gå foran som et godt eksempel.
– Jeg er opptatt av at det offentlige skal ta miljøansvar og inspirere så mange som mulig, både private og næringsdrivende, til å gjøre det samme, sier miljøvernministeren i ei pressemelding.
Spleiselag
I Norge har næringslivet inngått avtale med miljømyndighetene om at de som sender emballasje ut på markedet også tar ansvar for at den blir samlet inn og forsvarlig gjenvunnet. Bidrag til kommunene og de private aktørene som samler inn emballasjen dekkes av næringslivets medlemskap i Grønt Punkt.
Det offentlige kan gjennom gratis kontrollmedlemskap kreve at deres leverandører er med på spleiselaget og bidrar.