I stedet for at kunst fra et langt liv skal støve ned i pappkasser, velger orkangerkunstneren Johan Nærvik å vise fram 30 bilder fra en periode på over 60 år på Oti-senteret.

– Dette er det første bildet jeg malte med oljemaling. Det var ikke så lenge etter krigen, og det gikk endelig an å få tak i malingstuber på Orkanger. Jeg kjøpte dem hos Sverre Gjølmesli, forteller Johan Nærvik.

Fant motiv

Bildet er datert 1952, og motivet er fiskerbåter som fortøyes på Thamshavnkaia. Det var den gangen sildefiske i Orkdalsfjorden var det store.

– Jeg fòr og sykla og så etter motiv, og så så jeg plutselig de karene som holdt på å fortøye båten. Jeg tok det etter fantasien etterpå da jeg malte bildet.

40 år

Johan Nærvik var interessert i tegning og maling helt fra han var liten gutt på Orkanger. Han reiste med buss til Trondheim om kveldene for å gå på tegnekurs. Etter hvert flytta han til Oslo der han har jobba i reklamebyrå med tegning og maling. Etter rundt 40 år i Oslo flytta han for et par år siden tilbake til Orkanger.

Til salgs

De fleste av de utstilte bildene er til salgs. Nærvik synes det er bedre at noen får glede av dem enn at de blir liggende. Han eksperimenterer med flere teknikker, både i olje og akvarell. Motivene er varierte. Mange er henta fra fjord og fjell, og ikke minst fra Orkanger. Nærvik har portrettert sin barndoms hage i Moan og «ørderskogen» på andre sida av Orkla. Det er flere fjellmotiver, spesielt fra området rundt hytta ved Svorksjøen. Men han har også bilder fra Italia, og ett fra Venezia.

Musikk

Musikk er en annen stor interesse. Nærvik har portrettert kjente musikere, fra Ray Charles, B.B. King og Johnny Cash til Orkangers egen store sønn, oboisten Brynjar Hoff.

Nå håper Nærvik folk, og spesielt ørbøggen, kjenner sin besøkelsestid og kommer og ser på kunsten som blir utstilt på Oti i cirka tre uker framover.

– Har du råd til å selge bildene?

– En må kvitte seg med noe, men jeg gråter hvis de kjøper alle, sier Johan Nærvik, som har tenkt å fortsette å male lenge enda.

Barndommens hage i Moan, slik Johan Nærvik husker den.