I et intervju i ST i 2002 fortalte 21 år gamle Kristin Gangås om år med trakassering fra ballettpedagogen. I tre år fikk hun høre at hun var tykk, stygg og dum. Hun fortalte om beintøff trening og år med blod, svette og tårer som til slutt resulterte i at hun ble utdannet ballettdanser. På veien hadde hun hoppet av videregående skole for å følge drømmen om å bli ballettdanser. Høsten 2002 var hun klar for dansens verden.

SLIK skulle det ikke bli. Høsten 2002 fikk hun praksisplass i et fransk dansekompani. Ettersom hun samme sommer hadde møtt Ståle Braathen som hun senere skulle bli gift med, ønsket hun seg hjem til Norge. Hun forsøkte seg ved Nasjonalballetten i Oslo, hvor hun fikk høre at hun ikke var pen nok.

– Ballettsjefen den gangen sa at jeg ikke hadde pent nok ansikt. Han var ikke en gang interessert i å se meg danse, forteller hun.

Etter dette mistet hun motivasjonen når det gjaldt dans.

– Jeg hadde ofret så mye for å komme dit, og så var det noen som bestemte at jeg ikke en gang skulle få prøve, sier hun og forteller at det er vondt å se tilbake på disse årene.

Hun hadde lenge problemer med å se på ballett på fjernsyn, og fortsatt har hun ikke vært i operaen for å se ballett.

– Helt ubevisst har jeg distansert meg. Nå går det greit, men det er fortsatt litt sårt, innrømmer hun.

EVNEN til å føle lidenskap mistet hun derimot ikke. I flere år har hun vært daglig leder ved en motebutikk med høyprofilerte moteklær på Kolbotn. Nylig startet sin egen moteblogg, kristinbraathen.com.

– Selv om mange kan synes det virker overflatisk med slike moteblogger, så handler dette for meg om det estetiske og kreative. Mote og klær er blitt en ny lidenskap for meg. Det kan linkes opp mot dansen, men på en annen måte, sier hun

Motebloggen som hun startet i desember 2014, er foreløpig i startgropa. Hun jobber med bloggen morgen og kveld, før og etter jobb. Akkurat nå handler det om å få flere lesere som igjen kan resultere i reklameinntekter.

– For meg er mote mer enn å ta på seg klær. Klærne vi tar på oss gjenspeiler personligheten til den som bærer klærne. Det ligger en historie bak selve klærne og dem som har designet og laget dem.

Det kan være både motehistorie, materiallære og design.

Gjennom bloggen forteller hun også hva som er mote akkurat nå, i tillegg til å dele enkle tips.

Naturlig nok bruker hun en del av de merkene hun selger i egen butikk. Men hun er også bevisst på å mikse dyre klær med billige klær; jeans til 1500 kroner med t-skjorter til en hundrelapp.

– Jeg ønsker å inspirere. Blant annet når det gjelder å sette sammen basisplagg til en enkel garderobe. Kanskje også inspirere folk til å finne ting i skapet som kan brukes på nye måter.

Selv finner hun mye inspirasjon gjennom jobben og ved å delta på motemesser, først og fremst i Oslo. Men hun har også vært på Copenhagen Fashion Week, i Milano og Berlin.

– I Norge henger vi veldig etter. Det er en helt annen kultur for mote i resten av Europa der kvinner er mye mer feminine. Vi henger også tilbake i forhold til Sverige. I Norge er vi veldig trauste, mener Kristin.

Hun påpeker at det også er litt fasinerende å se forskjellen på by og land.

– På landet er det en litt annen kultur for hva som er greit å gå med. I byen er det mer som er tillatt, og folk inspirerer hverandre, sier hun og mener at det gjenspeiler seg i Janteloven som er generelt sterk i Norge.

– Vi går kledd og oppfører oss som alle andre for ikke å være annerledes og for å passe inn med resten. Hvis vi ikke gjør det, blir vi enten snakket på eller folk blir misunnelige.

Selv har hun opplevd Janteloven på kroppen. Først da hun valgte ballettsporet, og også når hun begynte å blogge.

– Det er ille at folk snakker nedsettende om andre bare for å gjøre seg selv bedre, mener hun.

bloggen fronter hun seg selv uredd for skarpe kommentarer og kritiske røster. Når hun ikke skulle få lov til å danse, så skal ingen hindre henne fra å blogge. Problemet som for alle andre unge kvinner, er å få tida til å strekke til med full jobb, hektisk familieliv med to barn og trening.

Gjennom bloggen håper hun å nå unge damer fra rundt 20 år og oppover. Hun er blitt mer uredd med årene og ønsker å spre lidenskap og begeistring.

– Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke var litt tøffere og hadde mer mot til ikke å bry meg om andre som ville psyke meg ned. Hvis jeg ikke hadde hørt på andre den gangen, tror jeg nok at jeg ville ha vært i operaen i dag, sier hun.

I stedet er hun på kristin.braathen.com.

– Mora mi på 70 følger meg i alle fall med begeistring, ler hun.