Skogen bak trevare på Storås har antakelig aldri vært så fin og full av stemning som de første to timene av 31. juli.
Arne L. Haugen, Høvdingen, slo an tonen med sin sedvanlige appell til publikum. Og da Are Hembre kom på scenen og sang Meldalssangen, var det inderlig vakkert og så riktig for Storåsfestivalen.
Slik fortsatte det da Gåte kom på scenen.
Selv om lyden på Børmarks gitar, innimellom slo seg vrang, vil Gåtes 2010-konsert på Storås bli husket som en av de aller største.
Med flammeshow fra taket på Storås trevare, en nydelig opplyst skog og flott lyssetting på scenen ble det en majestetisk opplevelse for alle sanser. Det var et av de sjeldne øyeblikkene der man kjenner på at man er med på noe stort, noe man vil ta med seg langt inn i hjertet.
Gåte spiller i sommer sine siste konserter. Om ikke noe helt ekstraordinært skulle skje, ble dette bandets siste konsert på Storås. Kanskje var konserten i Dødens dal i fjor like bra. Men ikke noe sted kommer opp mot storåsskogen når det gjelder å skape riktig ramme rundt dette fantastiske bandets musikk.
Gåte anno 2010 framstår som et menneske som lever på lånt tid. Et menneske som vet han har bare kort tid igjen, lever sterkt og intenst.
Og nettopp slik opplevde jeg Gåte natt til lørdag. De vet at det snart er over. Det er sårt, men det er også vakkert. Og veldig intenst.
Catharina Morken
