Ifølge «Grete» er ovennevnte sitat et eksempel på den ukulturen hun mener eksisterer ved barnevernstjenesten i Orkdal.

«Grete» har selv jobbet ved barnevernet i Orkdal. ST har også snakket med flere som har samme erfaringene som henne.

Fordømmende

- Etter hvert ble jeg fysisk og psykisk uvel av å jobbe der. Det hadde ingenting med arbeidspress å gjøre. Det handlet om miljøet på arbeidsplassen, sier hun.

- Det er på tide at dette kommer fram. Alt Sør-Trøndelag har skrevet de siste dagene, er riktig - ut fra mine egne erfaringer.

- Hva legger du i at barnevernet var preget av en ukultur?

- Det handler om holdningen til brukerne. Det slarves utrolig mye. De baksnakkes rett og slett. Jeg opplevde at det ofte var en fiendtlig, aggressiv, nedlatende og fordømmende holdning, forteller «Grete».

Gode saksbehandlere

- Var ledelsen en del av denne kulturen?

- Ja.

«Grethe» synes det er viktig å få fram at bildet ikke er helsvart.

- Det er dyktige og gode saksbehandlere ved barnvernet i Orkdal. Men de blir «skolert» i denne ukulturen, og det er veldig vanskelig å stå imot. Det er flere eksempler på at saksbehandlere med en annen måte å tenke på, ikke finner seg til rette og slutter.

Nedlatende

I likhet med dem som har uttalt seg i ST torsdag og i går, forteller «Grete» om en nedlatende og fiendtlig holdning til brukere fra en del av de ansatte.

- Barnevernet i Orkdal er generelt dårlig på å anerkjenne foreldrene og deres rolle. De er dårlige på å kartlegge foreldrenes ressurser og bygge på disse. Det er mangel på kompetanse hos en del. Og jo lavere kompetanse, jo mer makt bruker man. Jeg opplevde også at det var liten interesse for å finne gode løsninger sammen med foreldrene. Jeg husker at en person en gang uttalte dette:

«Den dagen foreldrene liker deg, da er det på tide å tenke seg om og finne en annen jobb.»

«Helvetes forbanna skitsekk»

«Grete» har mange eksempler på uttalelser som illustrerer denne kulturen og sjargongen. Noen av dem er så grove at hun ikke vil ha dem på trykk.

- Det forteller om en elementær mangel på respekt for de menneskene man i utgangspunktet skal hjelpe, sier hun og nevner et eksempel der ei ung jente, som opptrådte seksuelt ukritisk etter traumatiske opplevelser i oppveksten, ble omtalt slik:

«Æ ska tru om det e nån i Orkdal'n som hæle å fårrå på ho.»

- Et annet eksempel handler om en far, der en av de ansatte uttalte:

«Han skal vi ta til nemnda for omsorgsovertakelse. Han er en helvetes forbanna skitsekk. Det har jeg hørt all min dag.»

«Må tåle såpass»

«Grete» avslutter med en episode som hun opplevde som nærmest surrealistisk.

- En far og en saksbehandler satt i en samtale i et rom som var skilt fra en kjøkkenkrok med en tynn vegg. Idet saksbehandleren går ut for å hente noe, hører denne faren at ansatte snakker om en far som de er «så innmari lei av». Han tror det er ham de snakker om, og tar det opp når saksbehandleren kommer tilbake.

Senere, under lunsjen, ber denne saksbehandleren kollegene dempe seg litt, og forteller om det klienten hennes har hørt gjennom veggen.

- Da er det at en av de ansatte klapper i bordet og sier:

«Dæm må no tål at vi bli lei tå dæm.»

- Så begynner alle å slå bordet på samme måte. Det var helt absurd. Det er jo helt sykt!