Strålende Troika-forestilling

Vakkert, spennende, morsomt og ikke minst, en teaterforestilling til ettertanke.

Skaun

Slik kan årets storslåtte Troika-forestilling oppsummeres. Torsdag inviterte Buvik skole i samarbeid med Buvik skolekorps og kulturskolen i Skaun til den årlige Troika-forestillinga i Skaunhallen. Årets utgave tok utgangspunkt i Thorbjørn Egners historie om Kardemomme by. Og den 15. Troika-utgaven ble servert til 20 i stil og fortjener stående applaus til langt inn i neste uke.

Dyktige skuespillere

De største bidragsyterne til suksessen var selvsagt de 110 fjerde- og femteklassingene ved skolen, som alle håndterte skuespillerrollen utrolig godt. Hovedrollene; politimester Bastian, tante Sofie, gamle Tobias i tårnet, Kasper, Jesper og Jonatan, for å nevne noen, ble spilt av ulike skuespillere gjennom den to timer lange forestillinga. På den måten fikk så mange som mulig kjenne på følelsen av å bli sett og verdsatt.

Imponerende

Det er rett og slett imponerende å oppleve hva ungene og lærerne i fellesskap klarer å prestere med denne Troika-forestillinga hvert år. Det er utrolig mye tekst som skal læres, sanger og koreografi som skal øves inn, men ikke en eneste gang gjennom forestillinga ble det synlig for publikum at skuespillerne måtte ty til sufflørhjelp. Tekstene og sangene, ja alt, satt som helstøpt, og i løpet av forestillinga måtte man klype seg litt i armen og si til seg selv at dette er amatører – skolebarn, ikke profesjonelle barneskuespillere. Prestasjonene var nemlig på et slikt nivå at man kunne tro at sceneaktørene faktisk var profesjonelle.

Til ettertanke

Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by» er en fin og underholdende historie, men også en historie til ettertanke. Byen er så fredelig at politimester Bastian aldri prioriterer å etterforske røveri. Han er nemlig mer enn nok opptatt med andre, viktigere ting – ting som bidrar til trivsel og hygge i lokalsamfunnet. Men når røverne Kasper, Jesper og Jonatan går til det skritt at de kidnapper tante Sofie som hushjelp, og deretter røver bakerens brød, må Bastian til slutt gå med på å åpne arresten for de tre urokråkene.

I fengselet blir røverbanden behandlet med respekt. Og da tårnet til Tobias begynner å brenne og husdyrene til den gamle mannen står i fare for å brenne inne, viser de tre røverne sitt heltemot og redder dyrene. Som et resultat av denne samfunnsinnsatsen blir Kasper utnevnt til brannmester, Jonatan blir baker mens Jesper får jobben som sirkusdirektør. Historien viser at også røvere kan omskoleres til nyttige samfunnsborgere, bare de blir møtt med respekt og rettferdighet, og ikke minst får mulighet til å vise at de faktisk kan være en positiv samfunnsressurs. Således kan man trygt si at «Kardemomme by» er en historie til ettertanke som også den virkelige verden kan lære av. Historien er nemlig et godt eksempel på vellykket integrering.

Styrket selvbilde

De 110 elevene på scenen stråler av stolthet og selvsikkerhet under hele forestillingen. Og her fortjener skolen ros for å la elevene får være del av et fantastisk prosjekt som avføder mye positivt gods til å styrke selvbildet til alle som står på scenen. Man trenger nemlig ikke være psykolog for å skjønne at elevenes opplevelse av å prestere, bidrar til ei betydelig styrking av selvbildet. Samtidig bidrar prosjektet til enda bedre samhold blant elevene, da resepten til suksess henger sammen med evnen til god samhandling.

Talent

Blant elevene som i månedsvis har øvd på replikker og sangtekster i forkant av forestillinga, finner vi Elias Kvam (9), som var en av flere som spilte gamle Tobias i tårnet. Den unge gutten avslørte at han besitter et stort sangtalent, som han kanskje ikke ville ha presentert for noen om det ikke hadde vært for Troika-prosjektet.

– Det var litt skummelt å synge til å begynne med, men etter å ha gjort det noen ganger, har det gått greit. Men jeg har ikke noe planer om å bli sanger. Jeg synes faktisk det er artigere med replikker enn sang. Men fotball er enda artigere, så det er nok der jeg vil satse, forteller det unge sangtalentet.

Edvard Øyløkken (9) og Isak Stormyr (11) spilte henholdsvis Jonatan og Kasper, og var storfornøyd med rollene sine.

– Det er kjempeartig å spille røver. Vi er i alle fall glad for at vi ikke måtte spille Sofie, forteller de to og bekrefter at det har vært utrolig mye øving både på skolen og hjemme i forkant av forestillinga.

– Jeg syntes det var kjempeartig å bestemme over røverne, jeg, forteller Veronika Buhaug Sjaastad (10), som var blant flere som spilte tante Sofie.

Stolt leder

Forestillinga ble spilt tre ganger torsdag, og kveldsforestillinga gikk for fullt hus. Og det var en stolt prosjektleder, Ingrid Hoggen, som møtte ST etter å ha delt ut blomster både til lyd- og lysteknikere, dirigent og musikere etter forestillinga.

– Jeg er veldig stolt av elevene nå. Det er en fantastisk bragd av elevene å holde fokus og prestere så godt gjennom tre hele forestillinger på en dag. De er tross alt bare ni til elleve år gamle, forteller Hoggen og legger til at det skal bli godt med litt roligere dager framover ei stund.

Og ST kan slutte seg til Hoggens oppsummering. For hun har all grunn til å være stolt på vegne av alle som bidro til en helt utrolig flott forestilling i Skaunhallen torsdag kveld!

Anders Aasegg Morken