I Snillfjord har John Øystein Berg vært ute med kameraet sitt igjen, og denne gangen har han fått skogens jeger på besøk. Han forteller til ST at det var en drøm å få denne jegeren på besøk, og at den blir kalt «Skogens store jeger».
– Jeg satt i fotobua på Berg og fikk denne flotte fuglen på bare fire meters hold, forteller fotografen. Jeg satt og fotograferte kråke og skjære, da det plutselig kom en varsellyd fra kråka. Alle fuglene kastet seg på vingene og flere varsellyder kom. Det første jeg tenkte var at nå kommer det en ørn eller rev på åte. Etter en liten stund hørte jeg et sus over fotobua, og der kom den. Selveste hønsehauken. Den satte seg så fint ned foran bua, og ble sittende der i en hel time. Det var rett og slett herlig, sier Berg.
Etter hvert begynte hauken å stelle fjærene sine, og da gikk Bergs kamera for fullt. Hønsehauken er en drøm for en naturfotograf å få se, og ikke minst fotografere. Og da hønsehauken ble lei og tok til vingene igjen, hørte Berg kråka sine varsellyder igjen, og visste at det var over og at han kunne dra hjem igjen. Nå håper han at den unge hauken kommer tilbake.
Fakta om fuglen:
Hønsehauken (Accipiter gentilis) er en haukefugl i haukefamilien. Den er større enn en kråke og måler 50–61 cm. Hunnen er betydelig større enn hannen. Den foretrekker storvokst og gammel barskog, og har korte, brede vinger og lang smal hale, noe som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær.
Redet dens er stort og plassert midt i treet, og brukes ofte flere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene, og hunnen legger eggene (vanligvis 2 til 4 stykk) sist i april eller i mai. De ruges i 35 til 38 døgn, og ungene er flyvedyktige etter 35 til 40 døgn.
Hønsehauken spiser fugler og mindre pattedyr. Hunnhauken kan ta større bytter enn hannen, som hare, kråker, skjære, og storfugl. Ellers tar den mus, ekorn, småfugl, trost, duer og lignende.