Da Janne Øyås Olsen gikk seg tur i Buvika onsdag formiddag, fikk hun se en skapning som lå i sjøkanten i Buvikfjæra, rett nedenfor den gamle Rema-butikken i Brekka.

- Det er en svær månefisk. Eksperter rundt her sier den må ha drevet i land i natt, for den er ikke svulmet opp eller noe, sier hun til ST i 12-tida.

Månefisken regnes som verdens største beinfisk. Den kan bli opptil 3,4 meter lang og veie over 2,3 tonn. Den oppholder seg helst i tropiske og tempererete hav, men dukker sporadisk opp i norske farvann.

- Det kommer en del folk hit for å se på fisken, sier hun.

Det gjorde også Guus Wellesen, som er tilknytet fakultetet for medisin og helsevitenskap på NTNU og Vitenskapsmuseet.

- Det er sjelden at en så stor månefisk driver i land i Norge, sier han.

Wellesen forteller at den måler 161 centimeter fra munn til hale. Fra toppen av ryggfinnen til enden av finnen på undersida viser målebåndet hele 206 centimeter.

- Vi har ikke veid fisken, men den er langt over 100 kilo, sier han.

Wellesen tok ulike prøver av månefisken på stranda, blant annet av hud, kjøtt, skjell og organer.

- Den hadde ganske mye parasitter i tarmene, forteller eksperten.

- Hva gjør dere med fisken nå?

- Hodet tar vi med oss. Kanskje det kan utstilles etter hvert. Resten av fisken er delt opp i mindre biter og blir i utgangspunktet liggende i fjæra, slik at måker og naturen kan ta seg av den, sier han.

Wellesen forteller også at skapningen har en skade på siden av kroppen. Trolig har den vært i kontakt med en båt.

Kroppen til månefisken er rundaktig og sterkt sammentrykt. Den har blygrå, tykk hud, bukfinner mangler og halefinnen er sammensatt til en sigdformet vifte. Ryggfinne og gattfinne er kraftig og årelignende. Munnen er liten og tennene er sammenvokst og ligner på et papegøyenebb.

Den er vanligvis en dårlig svømmer som stort sett lar seg drive med strømmen. Men den kan bruke rygg- og gattfinne aktivt og svømme relativt raskt når det er nødvendig.

Med økende havtemperatur er det å forvente at månefisk etter hvert blir mer vanlig langs kysten vår.

Den er ikke egnet som mat og kan inneholde ulike toksiner av samme slag som hos koffertfisker.