Det er stor aktivitet på Frostad Bygdetun. Det er ikke mange timer øving som gjenstår før alt skal sitte. De kjører gjennom en scene. Stopper opp. Går gjennom noen detaljer. Prøver igjen. Bedre denne gangen.
Den mannlige delen av Lensvik blandakor synger «Fire hoinner rompa i veret» Damene står med rompa i været. De beveger seg på rekker sidelengs mens de angivelig plukker jordbær i åkeren. Musikken svinger. Instruktør Nora Evensen fekter med hendene. Viser retninger, dirigerer tempoet til koret og teller dansestegene til damene. Samtidig.

Annerledes


Hans Petter Nilsen, som er en av de profesjonelle skuespillerne og en del av den faste kjernen som arrangerer Kibneb festivalen hvert år, forklarer at det er mye som er annerledes nå når de skal framføre ute.
- Scenen er mye større. Alle har fått større roller. Vi har jo hele tunet å bevege oss på, forklarer Nilsen. Det er derfor detaljene blir så viktige. I mange scener er svært mange personer involvert samtidig. Det kan derfor være vanskelig å få alt til å klaffe samtidig. Alt må svinge. Men det er ikke bare den nye scenen som gjør det annerledes i år enn tidligere. Flere tekster er også nye, og noen av rollene blir spilt av andre enn sist. Blant annet har Halvor Sandstad tatt over rollen som onkel John, som tidligere ble spilt av Tore Johansen.
- Nytt stoff og nytt sted gjør det hele verdt å se på nytt, sier Hans Petter Nilsen. Han merker stor forskjell fra da de spilte stykket på en smal scene på samfunnshuset.
- Det er hundre ganger bedre. Alle aktørene gir mer av seg selv. De blir helt annerledes når de havner på en levende scene i ekte omgivelser, men det blir også mer krevende, sier han.

Grethe Kielland Jenssen

Les heile saka i papirutgaven av ST, der det også er ei sak om ungdom og Kibnebfestivale 2003.