Geitene, tenker jeg. Her står vi to-tre meter fra tre bjørner og kikker på at dyrepasseren serverer brødmat til de mektige rovdyrene. Idet bjørnene gaper over kneippbrødene som kastes inn, kan man se ei tannrekke som er både skummel og fascinerende på en gang. Nylig har vi sett jerven danse foran dyrepasseren som en overlykkelig hund som venter på at lufteturen skal komme i gang. Den venter på mat. Og så ulvene da. 13 ulver som står bare noen få meter fra oss og venter på sine kjøttporsjoner. Og så snakker minstejenta om geiter?
Vi befinner oss i Namsskogan familiepark. Et halvt døgn tidligere satt vi i bilen på vei fra Skaun til Namsskogan – en kjøretur på tre-fire timer. Helga før kom vi hjem fra Alcudia – to uker med bading, soling, mat, handling og familieshow – samme prosedyre hver dag. Det som vi nå skal oppleve, skal vise seg å bli husket bedre enn noen sydentur.
Tilbake til geitene. Vi har akkurat starter på vår rundtur i familieparken. Etter å ha passert noen ender og ponnier, kommer vi fram til geitene. Minstejenta klarer å få handa gjennom nettingen, og ei stor, grå geit finner raskt fram til handa for å bli klødd. Slik står de. Seksåringen virker helt blendet av den tette og intime kontakten. Etter 10 minutter klarer jeg å overtale henne til å sette føttene i bevegelse. Rovdyrene venter. Men da minstejenta begynner å gå, følger geita etter på andre sida av nettinggjerdet. Dermed blir det 10 nye minutter å vente på at de to vennene får «snakket» ferdig.
Klokka er 12.30 og det er klart for fôring av rovdyrene. Første stoppested er hos jerven. Dyrepasseren, ei ung dame tidlig i 20-årene, tar med seg ei bøtte med elgkjøtt og går inn til dette rovdyret som er kjent for å ta godt for seg både i saueflokken og i reinflokken i vill tilstand. Jerven kommer springende mot dyrepasseren, men den unge kvinnen viser ingen frykt. Jerven stopper en meter fra matmor, og begynner å danse som en utålmodig hund som nettopp har fått på seg halslenka og venter på at eieren skal få på seg turskoene. Matmor tar en kjøttfilet og legger på ei grein, halvannen meter oppe i et tre. I samme øyeblikk som hun trer tilbake, klatrer jerven opp og henter kjøttbiten, som fortæres i løpet av sekunder. Så er dansen i gang igjen.
Så er det ulvene sin tur. Dyrepasseren forteller at ulveflokken består av 13 dyr. Mamma, pappa og ungene. Ulvene er litt mer forsiktige enn jerven. De står litt usikre og myser mot dyrepasseren, hopper fram idet en kjøttbit lander på bakken foran seg, og trekker seg raskt tilbake for å fortære måltidet på trygg avstand.
Framme hos bjørnene får vi vite at de tre bjørnene er pappa Odin, og de to tvillingene Bjørn og Søs. Og da Odin reiser seg på to og krafser i lufta med to gigantiske slegger til framføtter og brøler etter mat, blir man både skremt og fascinert på samme tid.
Namsskogan familiepark er så mye mer enn en naturtro dyrepark. Naturtro fordi dyrene ikke sperres inne i et trangt glass- eller nettingbur slik at folk er garantert best mulig oversikt. Nei, her har dyrene store inngjerdinger midt i skogen som gir rom både til vandring, løping, lek og hvile. I tillegg har dyrene muligheten for å komme seg unna både uvær og folk – skjønt det var nok varmegradene de ønsket seg lengst mulig unna denne helga midt i juli. Nei, familieparken er også en gedigen lekeplass både for liten og stor. For store og halvstore er for eksempel «Tøffingtårnet» litt av ei adrenalinbombe. I et tårn 30 meter over bakken får du festet på deg en slags klatresele som festes med en krok på en stålwire, som går fra tårnet og over på andre sida av ferskvannet som ligger midt i parken. En kyndig ansatt sender deg utfor tårnet, og etter en luftseilas i stor fart 200 meter senere, står en annen ansatt og tar i mot deg. «Landinga» minner om hvordan jagerflyene lander på et skip og hvor en strikk på dekk sørger for å stoppe flyet i god tid før «flystripa» er brukt opp. Rett og slett heftig!
Heftig er også alpinraceren, som går som en berg- og dalbane i brattlendt terreng inne på parkområdet. Her kan også de minste få kjenne hvordan g-kreftene kan kile i mellomgulvet når svingene er krappe og farten stor.
Hesteridning, vannsport med blant annet krasjbåter, strikkhopping på trampoline, hamsterhjul på vannet og heftige huskestativer er blant de mange lekeaktivitetene både liten og stor kan kose seg med inne på parkområdet. Men for mange er nok dyrene det STORE. Og ønsker man en virkelig spennende opplevelse, kan man overnatte i rovdyrcampen, hvor man sover i en lavvo av tre bare noen få meter fra rovdyrene.
Det er en berikelse å vite at bare en tre-fire timers kjøretur fra Skaun, ligger et kompakt opplevelsessenter som levner hele familien varme og flotte minner for livet. Sydenferien var super, men tett på den norske dyrefaunaen i strålende sommervær, krydret med aktivitetsopplevelser både for liten og stor, er i alle fall ikke noe dårligere.
Tilbake til geita og minstemor. Etter en lang dag i parken er vi igjen tilbake til geita. Den grå geita står ved nettinggjerdet og beveger seg forsiktig slik at handa til seksåringen treffer akkurat de stedene det klør mest. Det er åpenbart at fysisk nærhet til dyrene betyr mye for de minste. Å få klappe og kose en kanin eller ei geit, er for minstemor en mer berikende opplevelse enn å se ei gaupe eller en bjørn gafle i seg et kjøttstykke – nettopp på grunn av den fysiske kontakten og responsen fra dyret.
«Ho e’ så go’ å ta på, pappa. Æ vil itj fårrå heim.»
Anders Aasegg Morken