I disse dager spilles reprise av «I grevens tid» ved Trøndelag Teater. Og takk for det! Dette er teater som berører og angår i all sin folkelighet.

Dessuten er det gjensyn med tre teaterdivaer vi kommer til å savne stort etter at de pensjonerte seg tidligere i år.

Livets gang

Vi møter tre godt voksne kvinner som for lengst har passert sin ungdom. Men det er ikke dermed sagt at de ikke har drømmer, at de ikke gleder seg, sørger eller har tanker i hodet. Det er nettopp dette om livets gang, trekløveret Helle Ottesen (Marianne), Ragnhild Sølvberg (Lise) og Solveig (Kine Bendixen) så mesterlig formidler.

Fortvilelse

Marianne som er enke, bor i den store villaen der hun etterhvert får problemer med å stelle huset og ta vare på seg selv. Samtidig som fortvilelsen over alt hun ikke makter begynner ta overhånd, har hun egne meninger, temperament og følelser. Vi møter en Helle Ottesen som storspiller på hele registeret, fra den dypeste fortvilelse til den sterke, modige kvinnen hun alltid har vært.

Skiller seg

Ragnhild Sølvberg (Lise) er også i sitt ess der hun i svært voksen alder flytter fra sin mangeårige ektemann for å leve sitt eget liv. De frodige replikkene mellom de to venninnene som er kommet opp i en alder der de ikke behøver å holde noe inne, sitter svært løst..

Kine Bendixen (Solveig) er den av venninnene som har verken mann eller barn. Det betyr ikke at hun ikke lengter etter en kjæreste, og at hun fortsatt kan havne i dyp kjærlighetssorg.

Reddende engel

Midt i dette trekløveret dukker Per (Jan Erik Berntsen) opp, til glede for noen og sterk irritasjon for andre. Desto bedre blir det når Fikser-Freddy (Tore B. Granås) kommer som en reddende engel inn i Mariannes liv. Med sin klingende nord-trønderdialekt blir det et herlig samspill med Helle Ottesen.

Det er lett å kjenne igjen elementer fra egne liv. Nettopp fordi det handler om vanlige mennesker, deres følelser og opplevelser gjennom levde liv. Om historia i bunn og grunn er både sår og trist, blir den formidlet med en slik humoristisk snert, at det blir mye latter av det. Riktignok latter til ettertanke.