Vi startet dagen med å kjøre ut mot Golden Gate Bridge. Først dro vi ned under brua, ved Fort Point, med fantastiske bildemuligheter overalt, samt noen veldig herlige brenninger. Så ble det en tur over brua, før vi kjørte opp i Marin headlands. Og du og du, så fint det var der. Og så rolig som det var. Vi hadde god utsikt over Stillehavet, vi så kanonstillinger som ble bygget under andre verdenskrig, men hvor de aldri fikk montert kanonene før det hele var over, og det hele var bare fint og avslappende i sola.

Deretter kjørte vi tilbake over den røde brua, og utover mot Land’s Edge og Cliff House. Steike! Det tok nesten pusten fra meg. De dønningene. Den utsikten. Hoi! Og så den maten vi åt på Louis’ restaurant, da. Det var synd vi ikke hadde bedre tid, men vi hadde en middagsavtale og fortsatt en del å se, så vi satte oss i Mustangen igjen, og kjørte ned til Castro.

Regnbuefargede dildoer

Castro er et interessant strøk, det er et av verdens mest kjente homsestrøk, og det merket man absolutt. Regnbue-flagg overalt, gangfeltene var malt i regnbuefargene, og nesten hver eneste butikk i gata er mildt sagt homoerotisk. Moby Dick’s something or another, Sausage Factory (kjedelig nok serverte de ikke pølser), og en hel haug med erotiske sjapper som hadde en hel haug med dildoer og falske peniser utstilt i vinduet.

Etter det var det tilbake til hotellet for å slappe av litt, før vi testa Über for første gang, for å komme oss tilbake til Castro. Vi skulle nemlig møte pappas pakistanske venninne, Aysha, på en nudel-bar ved navn Slurp, som lå der. God mat, absolutt, og veldig spenstig å komme tilbake på kveldstid. Særlig på Allehelgensaften. Ho-hoi! Vi så mye rart, for å si det mildt. Kan også si at halloween virkelig er «furry galore». Det er sjelden jeg ser så mange «fursuits», eller opplever så mye «yiffing» i full offentlighet. Og det var ikke relatert til Castro engang, vi så dem overalt.

Det var hyggelig å møte Aysha, som jeg har hørt så mye om, og hun hadde med seg kjæresten sin, Chip, som også var ganske hyggelig. Etter et bedre måltid, kjørte de oss til og med tilbake til hotellet, noe som var greit, med tanke på at det regnet. Vi hvilte litt, før vi bestemte oss for å teste utelivet, og denne gangen endte vi opp i Polk Street, nærmere bestemt The Hemlock Tavern, hvor pappa, for første gang på 32 år, ble spurt om legitimasjon! Endelig! Siden jeg hele tiden blir spurt om legitimasjon for hver minste lille ting, og han har hovert litt på grunn av det, var det deilig å se at han ble spurt, for én gangs skyld.

Brukbare damer covrer brukbare låter

Vel inne på Hemlock, bestilte vi hver vår drink. Henry “C”ollins. Helt kurant. Etterpå tok pappa og bestilte en margarita, og fikk et highball-glass fylt mer eller mindre med tequila, før bartenderen hadde i resten av ingrediensene. Jeg tok et sikrere valg og gikk for en eplecider, som smakte som billig hvitvin. Etter at vi følte at vi hadde drukket nok, betalte vi, og bestemte oss for å sjekke ut gratiskonserten på bakrommet. Det var saker, det!

Cover-band som spilte låter av Nine Inch Nails, Underworld, The Kinks, og Runaways. Vi fikk bare med oss Miss Piggy, altså de som spilte NIN-låter, men jeg klager ikke. Det var kjempebra! Musikken pumpa, damene var skikkelig flinke, og jeg følte raskt at kroppsdelene mine begynte å bevege seg, enten jeg ville eller ikke (journ.anm.; jeg ville). Men etter en stund klarte ikke pappas ører mer, så vi dro hjem. Helt greit.

Flere reisebrev kommer de neste dagene.