Det er noen år siden jeg holdt pusten på sirkus. Med årets forestilling får Sirkus Arnardo publikum til å holde pusten i spenning, hyle av skrekk, le av glede og klappe av begeistring.

Estetisk nytelse

Med årets sirkus gir Arnardo mer enn vi egentlig forventer. Akrobatene presterer ikke bare inn til det umulige; de kommuniserer i tillegg ei historie som blir til vakre og estetiske nytelser.

Langflat av latter

Og det er ikke bare klovnene vi ler av. Petter og Klara på skolebenken får fram latteren hos både store og små i tillegg til at de er de fødte akrobater. Niåringen som sitter ved siden av meg ligger i perioder nesten langflat av latter, mens hun i neste øyeblikk ikke våger å se da Duo Romance briljerer høyt oppunder telthimlingen. I slike øyeblikk oppstår den herlige sirkusfølelsen der vi hyler av skrekk, slår hendene for øynene for i neste øyeblikk fryde oss over at det gikk bra også denne gangen. Og så kan vi hviske til hverandre: Hvordan er det mulig?

Tryller på ordentlig

Ja så tror vi kanskje at det er mulig inntil magikeren Are sender brennende stikker eller kjører sverd gjennom en kasse hvor Paolina oppholder seg. Dette kan umulig være mulig? Eller kanskje er det så enkelt som seksåringen på min andre side sier: Det er fordi han kan å trylle på ordentlig!!

UNESCOS liste

Inne i sin 69. sesong har Sirkus Arnardo med seg fjerde generasjon Arnardo i troppen. Det lover godt. Det lover også godt at EU gjennom sitt sirkusmanifest oppfordrer medlemslandene til å anerkjenne en innstilling der sirkus foreslås plassert på UNESCOS liste over immateriell kulturarv.

Ut til folket

Neste år er det også 250 år siden det moderne sirkuset ble født; nemlig i England i 1768. Sirkus er en gammel og folkelig kulturform som ikke trenger kostbare kulturbygg. Sirkuset drar dit folket er. De trenger kun et stort jorde til å sette opp teltet og plassere vognene sine. Og så trenger de velvillige lokale myndigheter og et publikum som ønsker å kjenne pulsen og svetten fra dem som er i manesjen.

Ekte og jordnært

Ingen underholdning kan måle seg med godt sirkus. Det er ekte og jordnært, samtidig som menneskene i manesjen er levende bevis på at det umulige er mulig, bare en trener lenge nok og iherdig nok. Det hadde Sirkus Arnardo i alle fall gjort denne gangen.