Vær-Sjur

Så var det på tide å bryte min selvpålagte pause og skrive litt igjen.

Orkanger

I dag melder yr.no skyet, 17 grader og flau vind i ettermiddag, og 18 og svak i kveld.

Lørdag meldes det om delvis skyet, 16 grader og flau vind natt og morgen, skyet, 12 og svak på formiddagen, 13 på ettermiddagen, og delvis skyet og 14 på kvelden.

Søndag meldes det om delvis skyet, 11 grader og flau vind natt og morgen, 8 og svak på formiddagen, regn, 12 og lett bris på ettermiddagen, og delvis skyet, 13 og laber bris på kvelden.

Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra, og Børsa

På Løkken meldes det om skyet til delvis skyet, 1 grad varmere til 1 kaldere, og flau vind til lett bris i dag, delvis skyet til regn, 1 varmere til 2 kaldere, og svak vind på lørdag, og 2 til 1 kaldere på søndag.

I Rindal meldes det om skyet til delvis skyet, 1 grad kaldere og svak vind i dag, delvis skyet til regn, 3 til 1 kaldere på lørdag, og regn, 1 til 3 kaldere søndag.

I Rennebu meldes det om 4 grader varmere og lett bris i dag, delvis skyet til regn og 2 til 4 kaldere lørdag, og delvis skyet, 5 til 1 kaldere, og flau vind til lett bris søndag.

I Lensvik meldes det om skyet til regn, 1 grad kaldere og flau vind i dag, delvis skyet til regn og 1 varmere til 2 kaldere lørdag, og 1 kaldere søndag.

På Kyrksæterøra meldes det om 1 grad kaldere i dag, regn, 1 kaldere til 2 varmere, og lett bris til svak vind lørdag, og 1 varmere til 3 kaldere og flau vind til lett bris søndag.

På Krokstadøra meldes det om 1 grad kaldere i dag, delvis skyet til regn, 2 kaldere til 1 varmere, og svak vind lørdag, og 1 til 3 kaldere og flau vind til lett bris søndag.

Og i Børsa meldes det om det samme været i dag, delvis skyet til regn, 1 grad varmere og svak vind lørdag, og 1 varmere og svak vind til laber bris søndag.

Musikk

I dag har jeg tenkt å ta for meg noe jeg har altfor lite av i samlinga, nemlig Riot grrrl – den feministiske undergrunnsbevegelsen som oppsto tidlig på 90-tallet i Washington D.C. og nordvestkysten av USA, nærmere bestemt Olympia i Washington (staten). Men det er ikke bare en bevegelse. Det er også en musikksjanger med sitt utspring fra indie rock og punk, og det er den jeg skal snakke om i dag. Vel, en av artistene i alle fall. Nemlig dama bak det nå oppløste Bikini Kill, og i nyere tid Le Tigre, og dagens band, nemlig The Julie Ruin (må ikke forveksles med soloalbumet hun slapp i 1998 med navnet «Julie Ruin»), Kathleen Hanna.

Prosjektet The Julie Ruin består av Hanna, Bikini Kill-bassisten Kathi Wilcox, Kenny Mellman på piano og keyboard, Carmine Covelli på trommer, og Sara Landeau på gitar. De har gitt ut to album, «Run Fast» fra 2013 og «Hit Reset» fra 2016, og det er herfra vi plukker i dag. Med sin særegne stemme, ble jeg fort hekta og måtte ha mer da jeg fant bandet på en samle-CD som fulgte med et Uncut jeg kjøpte i fjor. Og mer ble det, da jeg kjøpte de to ovennevnte skivene og spilte de ganske mye i bilen, rippa dem og la dem på mobilen, og i Winamp på PC-en.

«Ha Ha Ha» er andrelåta fra «Run Fast» og er en av de jeg liker best, sånn generelt av låter jeg har hørt med Kathleen Hanna. Sangen er et giftig kyss til en rival, og handler om – nettopp – giftige vennskap. Den har også en herlig synth-intro av Mellman, og herlig gitarspill fra Landeau, som passer utmerket med Hannas stemme.

«Right Home» er det syvende sporet, og handler tilsynelatende om retten til å forlate en dårlig fest, men den er tveegget, for hun forlater egentlig ikke festen, uansett hvor mye hun gjerne vil. Kanskje kommer hun seg ikke hjem igjen, og at det er derfor hun blir. Eller kanskje føler hun at hun også må være der, selv om det kanskje ikke er sannheten, men hun føler det. Ellers så er det noe(n) som holder henne igjen. Men hun vil altså dra. Og hun har rett til å dra. Hun bare gjør det ikke. Selv om teksten på denne låta er så som så (eller kanskje jeg bare suger til å tolke, tekstanalyse var aldri min sterke side), er låta i det minste ganske så catchy, og det skal man ikke kimse ad. «I still wanna sink into some kind of hope / But I'm not real sure what the fuck I'm here for?»

«Girls Like Us» er det ellevte sporet og handler om hva jenter gjør og ikke gjør, og det er mye, kan hun fortelle oss. Alt fra «Girls like us like cotton candy» til «Girls like us eat salt for breakfast». Dette gjør at Hanna og sangen nekter å stappe kjønnsroller i bås, og det er bra. For jenter er forskjellige. Og bra er det.

«Run Fast» er albumet siste spor, og også tittellåta. Sangen er en ode til jentene fra Hannas ungdom, samtidig som den er en gripende fortelling for mange damer innen punkens verden. Den forteller om det å vokse opp som en ung outsider og møtet med sexisme, til det som fortelles i det siste verset … «Years later we'd be told that we weren't real punks / By boys in bands who acted like our dads when they were drunk / And they can all brag now about how they were there / When we took over the stage and took our fair share». Verden er vanskelig.

«Hit Reset» er åpnings- og tittelspor fra andrealbumet og handler om faren hennes, en forferdelig mann, skal vi tro sangteksten, og hvorfor skulle vi ikke det? De tre første linjene sementerer hvordan faren er … «Deer hooves hanging on the wall / Shell casings in the closet hall / Drunk from a mug shaped like a breast». Ikke akkurat verdens beste far, der, og det blir bare verre etter som sangen går, og hun forteller om redslene fra barndommen, at hun sov med lyset på, på gulvet, bak stolen som holdt døra igjen. Ord fra et barn som er redd minst én av sine foreldre, og i dette tilfellet kan vi gå ut fra at Kathleens far var en drittsekk av rang som misbrukte henne.

«Mr. So and So» er det syvende sporet på plata, og er en småpolitisk, presisjonssikker dødsstråle skutt ut mot Bikini Kill-fanboyen som mer eller mindre er så som så. Han lever med andre opp til navnet sitt. Utgir seg for å være mannlig feminist, av den typen som tror at rettigheter er det samme som å være opplyst. «Follow you down the street / To make my collection complete / And think it's all okay / I'll show your autograph / To my Women's studies class / Without hearing what the teacher has to say». «Tsk, tsk.», er alt jeg kan si. Kanskje slenge inn et «Makan!», også.

«I'm Done» er det tiende sporet. Her avlås Hanna alle kravene som har tynget henne gjennom livet, og tar det som er rettmessig hennes. Det er også – uten tvil i mine ører – den beste låta på albumet, og det var denne låta som fikk meg hekta, og kommer den på, blir jeg fort sittende og trampe takta med venstre fot, mens jeg headbanger så smått. Det være seg om jeg er hjemme, på jobb, eller i bilen. For sistnevnte må jeg virkelig konsentrere meg om ikke å gjøre det, frem til jeg kan svinge av, parkere, og høre ferdig låta.

Akkurat som «Hit Reset» handla om faren hennes, handler sistesporet, «Calverton», om moren. Sangen har fått navn etter byen i Maryland hvor hun vokste opp, og sangen er en pianoballade hvor hun synger om hvordan moren hvisket oppmuntrende til henne, for hver ting faren slo ned på hos henne.

Jeg kunne nok ha skrevet om alle sangene, men det får være måte på. Sjekk ut albumene hvor enn du finner musikk. Om ikke for musikken og tekstene, så i det minste for stemmen hennes. Og for en stemme …

Spilleliste

Tidal

Spotify

Mer å lese på Avisa Sør-Trøndelag:
comments powered by Disqus
Leses nå:

Pangåpning, munnrapp Sunde og astroshow

Sesongstarten ved Orkdal kulturscene får en pangstart med åpning av Thamspaviljongen 9. september og Øysteins Sunde og Meget i sløyd som passer perfekt til Thams-jubileet.