«GoldenEye» var undertegnedes første Bond-film, og den syttende Bond-filmen i rekken. Det var også den første med Pierce Brosnan i rollen som 007, Judi Dench som M, og Samantha Bond som miss Moneypenny.
Filmen starter i 1986, i Arkhangelsk i den daværende Sovietunionen, hvor MI6-agentene 006 og 007 infiltrerer en base for kjemiske våpen og planter eksplosiver. 006 blir fanget og skutt av oberst Ourumov, mens Bond klarer å slippe unna i en halsbrekkende scene mens stedet eksploderer.
Ni år senere, i Monaco, møter Bond Xenia Onatopp, et medlem av krimsyndikatet Janus, som – ved hjelp av Ourumov – stjeler et helikopter og stikker til en radarbase for russiske romvåpen i Sibir. Der tar generalen kontroll over GoldenEye-satelittene, elektromagnetiske våpensatelitter fra den kalde krigen. Han tester det ene på basen for å slette alle spor etter seg selv, men én programmerer overlever.
Hun drar til Moskva, hvor hun blir kidnappet av Janus, samtidig som Bond drar dit for å møte Janus, men får en sjokkerende overraskelse når han finner ut hvem Janus er …
Han blir tatt hand om, og våkner fastbundet i det stjålne helikopteret med programmereren, klar for å dø. De unnslipper, og gjennom en heseblesende jakt – deriblant med tanks gjennom St. Petersburgs gater og på et pansret tog – i Russland, ender de til slutt opp på Cuba, hvor Bond atter en gang må redde verden ved å gjøre det han kan best. Være smart, skyte folk, sprenge ting, og ende opp med dama.