Kristian Kristiansen sin historie om hittebarnet Adrian Posepilt kunne gjerne ha funnet sted i virkeligheten. Vi befinner oss i Trondheim anno 1674 da et guttebarn blir forlatt på ei trapp i byen. Guttebarnet blir plukket opp av en av byens løse fugler og vokser opp blant horene i Verkshuset.

Blant horene

All honnør til teateret som har grepet fatt i denne første boka av trilogien til Kristian Kristiansen om hittebarnet Adrian Posepilt. Vi møter ham allerede som liten bylt på trappa. Vi møter horene og byens løse fugler som tar seg av det vesle guttebarnet sammen med Tosten som bestyrer Verkshuset. Selv om gutten er aldri så alene og forlatt, så får han med seg en ballast av kjærlighet gjennom livet som likevel ikke blir en dans på roser.

Nerve

Historia om Adrian Posepilt er lett og rørende fortalt. Det er ei enkel historie som blir løftet vakkert opp gjennom strålende spill av Mads Bones som viser like mesterlig Adrian som treåring, sjuåring som 14-åring.

Like overbevisende og rørende er Harald Brenna i rollen som Tosten som sammen med Mads Bones opprettholder en nerve gjennom hele stykket som rører og beveger.

Barndom

Kulissene i stykket er sparsommelige, men likevel perfekte til å illustrere fattigdommen som preget fattig-Trondheim på den tida. Stykket blir også kunstnerisk løftet gjennom en regi som forsterker handlinga.

Stykket omhandler første boka i trilogien som handler om Adrians barndom. Det korte tidsforløpet gjør at stykket kan virke noe ufullstendig da vi naturlig nok blir nysgjerrige på hva som skjer med Adrian senere i livet.

Enkelt

Adrians oppvekst og livsbetingelser er tøffe og dramatiske. Selv om skuespillerne opprettholder nerven gjennom hele stykket, får vi likevel en følelse av at det er noe som mangler eller blir for enkelt. Historia om Posepilten kan bare ikke slutte her. Vi vil gjerne vite hva som skjer med ham videre i livet.

Løsningen må bli å hente fram to neste bindene i trilogien for å kunne forstå hvordan et barn som blir forlatt blir preget.