Orkanger

I dag melder yr.no om lettskyet og flau vind hele dagen. 11 grader i formiddag, 12 i ettermiddag, og 13 i kveld.

Torsdag meldes det om lettskyet og flau vind hele dagen. 8 grader natt og morgen, 5 på formiddagen, 11 på ettermiddagen, og 13 på kvelden.

Fredag meldes det om flau vind hele dagen. Lettskyet og 8 grader natt og morgen, 6 på formiddagen, 12 på ettermiddagen, og skyet på kvelden.

Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa

På Løkken meldes det om 3 til 4 grader varmere og vindstille til flau vind i dag, 1 til 3 grader varmere torsdag, og 1 til 3 grader varmere og flau vind til vindstille fredag.

I Rindal meldes det om 4 til 6 grader varmere og vindstille til svak vind i dag, 2 til 6 grader varmere og vindstille til svak vind torsdag, og 2 til 4 grader varmere fredag.

I Rennebu meldes det om 2 grader varmere i dag, 1 grad kaldere til 3 varmere og vindstille til flau vind torsdag, og 2 grader kaldere til 1 varmere og vindstille til flau vind fredag.

I Lensvik meldes det om 1 grad varmere i dag, skyet til lettskyet, 1 til 4 grader varmere og vindstille til flau vind torsdag, og 2 til 3 grader varmere og svak til flau vind fredag.

På Kyrksæterøra meldes det om 5 til 2 grader varmere og vindstille til flau vind i dag, 1 til 4 grader varmere torsdag, og 2 til 4 grader varmere fredag.

På Krokstadøra meldes det om lettskyet til skyet, 4 til 3 grader varmere og vindstille til flau vind i dag, 2 til 4 grader varmere torsdag, og 1 til 3 grader varmere fredag.

Og i Børsa meldes det om 1 grad varmere i dag, 2 grader varmere og flau vind til vindstille torsdag, og 3 til 1 grader varmere fredag.

Musikk

I dagens Vær-Sjur skal det handle om skotsk musikk og sanger som hyller Skottland, siden jeg er veldig på «#Yes»-siden i denne uavhengighetssaken. Om det har noe som helst innvirkning at en rogalending i eksil i Trøndelag som skriver om vær og musikk, og tar bilder av norsk natur, er for at de skal bryte unionen, er jeg svært skeptisk til, men det stopper ikke meg. Huhei!

Vi begynner med lett popmusikk, fra en britisk gruppe kalt Fairground Attraction, og deres hit, «Perfect», fra albumet «The First of a Million Kisses» fra 1988. Selv om gruppa kommer fra hele Storbritannia, er vokalisten skotsk, og det er det viktigste i dag. Og så er det en grævla fin sang, da. Sangen er skrevet av bandets gitarist, Mark E. Nevin, og sangen handler om det å ha kjærester som egentlig aldri fungerer. Du går inn i et forhold, og holder det halvhjertet gående, før du kommer frem til at du må slutte å være så halvhjerta, og gå inn for et forhold hundre prosent, og kanskje du da endelig klarer å få det perfekt.

Vi kommer ikke utenom rockebandet fra Glasgow, Franz Ferdinand (selv om noen kanskje skulle ønske at jeg glemte dem), og den eneste sangen av dem jeg liker, «The Dark of the Matinée», fra debutplata «Franz Ferdinand» fra 2004. Sangen handler om å gå hjem fra Bearsden Academy, en skole i Glasgow, og fantasere om et bedre liv i fremtiden, og å fortelle Terry Wogan om det på BBC2, for så å bli ristet fra fantasien av hvor tåpelig det hele egentlig er. Refrenget og tittelen kommer for øvrig fra en brevveksling med Bob Hardy (bandets bassist), som foreslo at «the dark of a matinée performance was a utopian environment».

Paul McCartney & Wings er også selvskrevne, om ikke annet, så for «Mull of Kintyre», en hyllest til det pittoreske Kintyre, en halvøy i Skottland hvor McCartney har eid High Park Farm siden 1966, og tilbragt mange stunder. Sangen er en kjærlighetssang, om hvordan han likte seg der, og å fantasere om å dra bort og lengte seg tilbake dit.

«The Bonnie Banks o’ Loch Lomond» er selvskreven, og muligens den skotske sangen jeg liker best. Og har likt lengst av alle skotske sanger. Sangen er tolket av veldig mange band og artister opp gjennom åra, blant andre James Last, punk rock-gruppa The Real McKenzies (punk rock med sekkepipe sier jeg aldri nei til), jazzlegenden Benny Goodman og mange flere, og selv om jeg liker teksten veldig godt, har jeg likevel valgt å gå for en instrumental i spillelistene, gjort av The Pipes & Drums of Leanisch. Loch Lomond er Skottlands største loch, og teksten «O ye’ll tak’ the high road and Ah’ll tak’ the low road / And Ah’ll be in Scotlan’ afore ye» fyller meg alltid med en stolthetsfølelse, til tross for at jeg ikke har et spor av skotte i meg. Merkelig nok. Men jeg liker Skottland. Og historien. Og folket. Og sangene. Så det er kanskje derfor. Den opprinnelige komponisten av sangen er ukjent, og meningen og handlingen er også debattert. Det vanligste er at den handler om jakobineropprøret i 1745, og at teksten blir sunget av elskeren til en fanget rebell, som henrettes i London. «The High Road» kan bety den viktigste veien, den som adelen og de som (trodde de) var noe brukte, mens «The Low Road» kan være veien for vanlige folk, men også den underjordiske veien for alvene og de andre magiske vesenene som bragte sjelene til de skottene som døde utenfor landet hjem igjen, slik at de fikk hvile i fred.

Jeg bruker også The Pipes & Drums of Leanischs versjon av «Auld Lang Syne» i spillelistene. Hovedsakelig fordi jeg liker den, men også fordi det er så mye ræl på Wimp og Spotify, men sånt skjer med populære låter. Fanden og hans oldemor skal på død og liv covre den. Likevel hørte jeg den første gang som en norsk revyvise gjort av noen studenter (for UKA 1929, «Cassa-Rossa»), om «Alexander og Margido». Tror ja, så men at det var i en studentsangbok fra daværende NTH jeg plukket den opp også. Mange flotte sanger inni der, som jeg minnes. Men jeg roter meg bort. Sangen er kreditert den skotske poeten Robert Burns, som skrev den basert på fragmenter fra en gammel ballade fra før hans tid, og brukes ofte på nyttårsaften. Tittelen kan oversettes til «For lenge, lenge siden».

«My Bonnie Lies over the Ocean» er en kjent skotsk sang, og selv om det er mange flotte versjoner av den, er det nok Tony Sheridan & The Beat Brothers’ versjon jeg liker best. Dette fordi The Beat Boys i disse dager er bedre kjent som The Beatles, men de brukte The Beat Boys da de opptrådte med Tony Sheridan i Tyskland, da «Beatles» minnet om et ufint, tysk ord. Sangens kan tenkes å handle om «Bonnie Prince Charlie», eller Charles Edward Stuart, som han egentlig het, etter prinsens tap ved slaget ved Culloden i 1746, og hans påfølgende eksil til Frankrike. Jakobitt-tilhengerne kunne ha sunget denne sangen i hans ære, og siden «Bonnie» kan brukes om mann så vel som kvinne, kunne man late som om det var en kjærlighetssang.

Spillelister

Wimp

Spotify (har ikke klart å tilegne seg retten til McCartneys sanger, så derfor er det et annet Wings-medlems versjon av "Mull of Kintyre som er med her)