– Hagen har blitt en stor lidenskap. Vi har brukt veldig mye tid på den, men ser ikke på det som arbeid, sier Tove Kvernvik, mens hun går langs en sti i den store og velpleide hagen sin.
Var overgrodd
Da de kjøpte huset for 11 år siden var hagen fullstendig overgrodd. Året etter ble det gjort en del arbeid som resulterte i at hagen ble gravd opp.
– Da så det ut som et månelandskap her, forteller Arild Herigstad.
Men det har skjedd mye med hagen de ti siste årene. I dag framstår den nærmest som en velpleid liten park. De store og gamle trærne har de bevart, disse betyr svært mye for Kvernvik.
– Trærne setter mye av stemningen og løfter hagen mye høyere opp fra bakken. Hvis de måtte blitt fjernet så hadde jeg blitt veldig lei meg, det er de som definerer hagen, sier hun.
Gullfisker
Det er tre ulike fontener i hagen, og en av dem er full av store gullfisker. Kvernvik synes det er ekstra hyggelig å ha fisker utendørs, og hun mater dem hver dag. Men vinteren er kald og da må fiskene inn.
– I vinterhalvåret har vi de i en dunk i garasjen. Vi har et varmeelement slik at vannet ikke kommer under fem grader. Da går fiskene i dvale og ligger der og dupper i flere måneder, de trenger ikke mat en gang, forteller Kvernvik.
Fiskene har hun hatt i flere år, og de tar tydeligvis ingen skade av vinterdvalen.
11 sitteområder
Hele hagen er full av ulike sittegrupper. Det er ni ulike uterom med sitteplasser, to hengekøyer og en hagestue. Fra sittegruppen på verandaen går det en dobbeltdør rett inn til kjøkkenet. Den brukes mye siden det er tak over, og den ligger praktisk til.
Mellom de ulike sittegruppene og delene av hagen går det fine grusstier. Kvernvik er opptatt av at hagen skal deles inn i ulike rom og hun liker å spasere rundt langs stiene.
– Når jeg får barnebarn vil jeg ta de med på gåturer rundt i hagen, sier hun drømmende.
Frukt og bær
I hjørnet mellom den store sittegruppa og hagestuen ligger bærhagen. Her har de blant annet bringebær, solbær, stikkelsbær, plommer, kirsebær og rips. Alt høstes inn og brukes til syltetøy og saft.
Kvernvik er glad i gammeldagse stauder og store bladplanter, siden hun synes de passer inn i lag med de gamle, store trærne og alle stiene. Men egentlig har hun ingen favoritt.
– Jeg synes alle plantene er fine på sin egen måte, sier hun.
Les mer om uterommene:
1000 forskjellige potteblomster