Orkanger
I dag melder yr.no om lettskyet hele dagen. 16 grader og flau vind i formiddag, 18 og svak i ettermiddag, og 20 i kveld.
Tirsdag meldes det om lettskyet hele dagen. 14 grader og flau vind natt og morgen, 10 på formiddagen, 16 på ettermiddagen, og 15 og svak på kvelden.
Onsdag meldes det om lettskyet hele dagen. 13 grader og flau vind natt og morgen, 10 på formiddagen, 13 og svak på ettermiddagen, og 17 og flau på kvelden.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa
På Løkken meldes det om 4 til 3 grader varmere og vindstille til svak vind i dag, 2 til 1 grader varmere og svak vind tirsdag, og 3 til 1 grader varmere onsdag.
I Rindal meldes det om 3 til 2 grader varmere i dag, 1 grad kaldere til 3 varmere tirsdag, og 1 grad kaldere til 5 varmere og flau vind onsdag.
I Rennebu meldes det om 1 grad varmere til 1 kaldere og lett bris til svak vind i dag, 3 grader kaldere til 1 varmere og flau vind tirsdag, og 3 grader kaldere til 3 varmere og flau vind til lett bris onsdag.
I Lensvik meldes det om 1 grad kaldere i dag, 2 grader kaldere til 2 varmere og vindstille til svak vind tirsdag, og 1 grad kaldere til 1 varmere og vindstille til svak vind onsdag.
På Kyrksæterøra meldes det om 4 grader varmere til 1 kaldere i dag, 3 grader varmere tirsdag, og 1 grad kaldere til 3 varmere og vindstille til svak vind onsdag.
På Krokstadøra meldes det om 3 grader varmere til 1 kaldere i dag, 1 grad kaldere til 2 varmere og svak vind tirsdag, og 3 til 2 grader varmere og flau vind onsdag.
Og i Børsa meldes det om 1 grad varmere i dag, 1 til 2 grader varmere og vindstille til svak vind tirsdag, og 1 grad varmere og vindstille til flau vind onsdag.
Musikk
I dagens Vær-Sjur skal det handle om et amerikansk post-punk / alternativ rock-band, faktisk et av de første bandene som tok steget over fra post-punk og inn i alternativ rock. De ble dannet i Athens, Georgia i januar 1980 av vokalist Michael Stipe, gitarist Peter Buck, bassist Mike Mills, og trommis Bill Berry. I dag tar jeg for meg noen favoritter av R.E.M.
«It’s the End of the World As We Know It (And I Feel Fine)» er å finne på albumet «Document» fra 1987. Sangen er kraftig inspirert av Bob Dylan – og spesielt sangen «Subterranean Homesick Blues». Da Stipe skrev sangen, sa han i et intervju med magasinet Q at ordene til sangen kom fra overalt, og at han var svært obs på alt som skjedde rundt ham, uansett om han sov, var katatonisk, våken eller hva enn, og at sangen er en samling med strømmer av bevissthet. Teksten ble skrevet for å få folk til å smile når de sang med eller leste den.
«The One I Love» er også å finne på overnevnte album. Sangen blir ofte tolket som en kjærlighetssang, selv om den i følge bandet er den rake motsetningen til nettopp det. Stipe sier at den handler om det å bruke noen om og om igjen. Det er villedende, fordi det kunne ha vært en kjærlighetssang, helt frem til linja «A simple prop to occupy my time».
«Stand» er en sang fra albumet «Green» fra 1988. I følge bandet har sangen en underliggende beskjed om å bli involvert i stedene du bor og jobber, noe som kan sees i videoen, hvor folk resirkulerer søppel og lignende. Stipe sa til Q i 1992 at den handler om å ta avgjørelser og leve livet ditt, fremfor bare å la ting skje.
«Radio Song (feat. KRS-One)» er en sang fra albumet «Out of Time» fra 1991. Da de skrev den, hadde de bare akustisk gitar, bongotrommer, bass, orgel og en tolvstrengs gitar, men i studioet la de på trommer og Buck la på noe funk gitar, og bandet kom frem til at sangen begynte å ligne på en funk-låt, så da foreslo Stipe at de skulle invitere KRS-One til å rappe, etter at han hadde jobbet med ham tidligere.
«Shiny Happy People» er også å finne på «Out of Time». Tittelen og refrenget i sangen er basert på en kinesisk propagandaplakat, og slagordet «Shiny happy people holding hands» blir brukt ironisk. Sangen ble sluppet i 1991, to år etter hendelsene på Tiananmen Square, hvor den kinesiske hæren slo ned på en studentdemonstrasjon og drepte hundrevis studenter. Kvinnevokalen på sangen er gjort av Kate Pierson fra The B-52’s.
«Losing My Religion» er siste sang jeg tar for meg fra «Out of Time», og er en av de R.E.M.-sangene jeg liker desidert best. Tittelen er et uttrykk fra sørstatene som betyr noe sånt som at om ting er så forferdelige at du kunne mistet troen på Gud (e.l.). Det kan også bety at du mister troen på en person. Jeg tror jeg liker coveret av det tyske metalbandet Graveworm bedre enn originalen. Nesten i alle fall. Det er now med growlinga … I følge Stipe er det en klassisk avhengighetssang, men den kan også opptre som en sang for gjengjeldt kjærlighet, hvor alle ord og handlinger blir skrubbet for skjulte meninger og håpefulle tegn som er positivt innstilt ovenfor det du er avhengig av / den du higer etter.
«Drive» er fra albumet «Automatic for the People» fra 1992. Den sentrale teksten, «Hey kids, rock ‘n’ roll» er lånt fra sangen «Rock On» av David Essex. Ordene er de samme, men stemningen er helt annerledes, da dette er en dystrere sang. Likevel er «Drive» en hyllest til sangen. Interessant nok er sangen den første Stipe skrev på en datamaskin, før han fikk hendene sine på en skrivemaskin.
«Everybody Hurts» er også å finne på samme album som «Drive». Sangen er den første jeg kommer på å ha hørt av R.E.M., selv om jeg sikkert hørte andre før. Det var bare den første som festa seg, en gang på nittitallet. Sangen er en antiselvmordssang skrevet av Berry, som ønsket å nå ut til folk som følte at de ikke hadde noe håp igjen. Interessant nok, ønsket ikke Berry å spille trommer på sangen, så han brukte en veldig billig ($20) trommemaskin til å gjøre det i stedet. Led Zeppelins bassist, John Paul Jones, skrev strengearrangementet for sangen.
«What’s the Frequency, Kenneth?» er en sang fra albumet «Monster» fra 1994, og en av de råeste de har laget. Den har en litt grunge-aktig feel over seg, og handler om en hendelse som skjedde fjerde oktober 1986, da CBS-nyhetsreporter Dan Rather ble angrepet på fortauet i New York City av en gal mann som ropte «Kenneth, what is the frequency?». Mannen viste seg å være William Tager, som ble tatt etter å ha drept en scenearbeider utenfor The Today Show-studioet 8 år senere. Tager sa til sitt forsvar at han var overbevist om at media sendte signaler til hjernen hans og at han var på et oppdrag for å finne ut av frekvensene. I følge Stipe er sangen et angrep på media, som overanalyserer ting de ikke forstår noe av.
«I’ll Take The Rain» er den nyeste sangen jeg tar for meg, og er å finne på albumet «Reveal» fra 2001. Musikkvideoen til sangen er interessant, søt og litt merkelig, og er en animert sak med en hund med krone som reiser rundt i Egypts ørken på en planke med hjul. Sangen i seg selv er trist og svært emosjonell. Den kan tolkes til å handle om en jeg-person som har valget mellom et smertefullt forhold, og det å la regnet vaske bort alle følelsene man har for den andre, og smerten som har fulgt med, men som etterlater en kald og alene. Jeg-personen i sangen velger sistnevnte. Den kan også tolkes til å beskrive regnet i seg selv. «I used to think / As birds take wing / They sing through life so why can't we / You cling to this / You claim the best / If this is what you're offering / I'll take the rain»
Spillelister