Utseendemessig er vanlig fele og fiolin ganske like, og forskjellene ligger stort sett i bruksområdet. Fele er hovedsakelig brukt i folkemusikk, bluegrass, rock og lignende, mens fiolinen stort sett blir brukt til klassisk musikk, i orkestre og lignende. Det er hensiktsmessig for en fele å ha flatere stol enn for fiolin. På fele brukes mer akkorder og på fiolin mer høye fingersettinger.
Fela
Fele (tyskfele, flatfele) er den norske, folkelige varianten av fiolin, brukt i slåttemusikken siden 1700-tallet. Den mest kjente feleversjonen vi har her til lands (både for oss og de fra utlandet), er nok hardingfela. Den skiller seg fra andre feler og fioliner ved at den har åtte til ni strenger. Fire vanlige og fire til fem underliggende strenger (også kalt resonansstrenger), noe som gjør at man vanligvis spiller på to og to strenger på en hardingfele. I tillegg eksisterer meldalsfele, som er en blanding av hardingfele og tradisjonell fiolin. Meldalsfela har fire understrenger, er kortere enn flatfela, men lengre enn hardingfela. Fela ble utviklet av Mikal Hagetrø fra Meldal, og «Hagetrøfiolin» var et kjent begrep før i tiden.
Hardingfela stemmes ofte høyere enn fiolin (vanligvis stemt i g). Snitt-tonen på hardingfela er ofte satt til h, men den kan unntaksvis stemmes helt opp til ciss. I så fall snakker vi om «høystilte» feler. Strengene på ei hardingfele er også tynnere enn de på en fiolin.
Fiolinen
Fiolinen og fela er de minste av strykeinstrumentene, og er gamle instrument som ble utviklet fra 1500-tallet og fremover. Det er flere fiolinsorter enn felesorter, vi har blant annet bratsj, karnatisk fiolin, og «viola d’amore». Det finnes også elektriske fioliner og MIDI-fioliner. Fiolinen er et solistisk instrument som ofte brukes i orkestre.
En av historiens mest berømte fiolinmakere, var Antonio Stradivari, og fiolinene hans – stradivariuser – går i dag for flere hundre tusen kroner (en stradivarius ble for eksempel ved offentlig auksjon i 2011 solgt for 9 800 000 britiske pund, eller 103 785 404 norske kroner, den høyeste pris et instrument noen gang er solgt for). Det eksisterer i dag 650 kjente stradivariuser, og de fleste har navn etter de som eide eller trakterte dem. Et eksempel på det, er «Ole Bull» fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institute i USA.
Dersom man i undervisningssammenheng spiller folkemusikk med fiolinelever (for eksempel folkemusikkprosjekt for hele musikkskolen), så spiller de fremdeles fiolin, altså folkemusikk på fiolin. De kan ikke feleteknikker. Det er mulig å spille klassisk musikk på fele òg, uten at musikkjennere nødvendigvis vil oppfatte det som klassisk musikk av den grunn.
Etymologien bak
På engelsk heter instrumentet «fiddle», fra gammelengelsk «fiðele», som er beslektet med gammelnorsk «fiðla» (som igjen muligens kommer fra det latinske «vitula» som betyr «instrument med strenger», som kan være beslektet med «vitularia» som betyr «feire med glede», etter den gamle romerske gudinnen for glede (Vitula)), et instrument som vi ikke vet hvordan så ut, men som er nevnt i flere av de gamle sagaene, for eksempel «Boses saga».
I Spania hadde man før instrumentet «vielle». I Tyskland kjente man et instrument som ble kalt «gige», som særlig ble spilt av polske gigespillere (naturlig nok). Dermed fulgte navnet «gige» over til fiolinen da den ble utviklet på 1500-tallet. Av denne grunn heter fiolin «geige» på tysk, og fortsatt kalles en spillende dirigent en «stehgeiger», også i seriøse sammenhenger. Denne typen instrumenter ble fortrengt av fiolinen da den kom, men navnene ble beholdt.
Kilder
http://www.emcd.no/records/em56.pdf
http://www.europeana.eu/portal/record/2022608/RMT_RMT_77_8.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Stradivari
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_fiolin
http://no.wikipedia.org/wiki/Karnatisk_fiolin
https://groups.google.com/forum/#!topic/no.kultur.musikk.diverse/7fpt_eMca2c
http://no.kultur.musikk.diverse.narkive.com/kRVLqS3U/fiolin-eller-fele
http://www.etymonline.com/index.php?term=fiddle
http://tv.nrk.no/serie/sommeraapent/MUHU36000814/17-07-2014#t=34m43s
http://www.hf.uio.no/imv/om/organisasjon/nfs/felenett/feleverkartikler/oppland/fela/feletradisjoner/