Noen sykler for å trene. Andre sykler til jobben. Å sykle kan også være hverdagsavkobling. Mens landskapet passerer forbi, dukker gjerne nye ideer opp. For fire år siden var Håvard Stiklestad på sykkeltur. Nordtrønderen, bosatt i Hoston i Orkdal, jobber som psykiatrisk sykepleier i Meldal kommune. Som en del andre har han en forkjærlighet for lokal historie, spesielt historien om verdensmannen og gründeren Christian Thams. Dessuten har Stiklestad en stor interesse for akevitt.

På sykkelturen kvernet tankene om både Thams og akevitt. Burde ikke den store forretningsmannen og konsulen ha en egen akevitt oppkalt etter seg? Ideen ble lansert for kona.

– Snakk med Øystein Kvåle, sa hun. Han er interessert i mat, drikke og spenstige ideer. Dessuten er han lett å snakke med.

Tilfeldighetene førte de to sammen i en 30-årsdag. Stiklestad la fram sine tanker for kokk og livsnyter Kvåle. Drøftingene fortsatte langt ut i de små timer. Thamsakevitten var unnfanget.

Sammenfall av hendelser

Norge og alkohol. To ord som på mange måter ikke hører sammen. Det formelig myldrer av negative ord som kan få den mest optimistiske gründer til å miste motet. Avgifter, restriksjoner, regelverk og bøter er bare noen av ordene som dukker opp. I tillegg til alle ukjente fallgruver. Et møysommelig researcharbeid var nødvendig – på flere fronter.

Undersøkelsene resulterte i flere interessante fakta. I 2017 er det 150 år siden Christian Thams, Orkla-konsernets far, ble født. Konsernet feirer sitt 40- årsjubileum som helnorsk industriselskap samme år.

– Akevitt regnes for å være det nordiske nasjonalbrennevinet, nevnt så tidlig som i skriftlige kilder fra 1531. I våre naboland ble akevitten produsert med basis i kornsprit, mens den i Norge primært ble framstilt ved hjelp av potetsprit, forteller Stiklestad.

De er opptatt av at akevitten skal få sin rettmessige plass i det norske festmåltidet. Like selvfølgelig som konjakk til kaffen bør det være akevitt til middagsmåltidet.

– Akevitten fortjener å bli servert til mer enn ribbe, lutefisk og pinnekjøtt i juletida, sier Kvåle.

Lokal merkevare

– I arbeidet vårt har vi fått god hjelp av Arve Slørdahl. Han har blant annet vært i kontakt med Vesla Thams og forelagt våre planer. Hun er datter av Christian Thams og bosatt i Paris, forteller Stiklestad.

Thams sitt virke hjemme i Orkladalen og ute i verden er en spennende kulisse, som skapt for å gjøre akevitten til en merkevare. «Alle» kjenner historien om linjeakevittens kryssing av ekvator. De to akevittgründerne ser imidlertid for seg å benytte en annen linje. Thamshavnbanens lokale toglinje mellom nabokommunene Meldal og Orkdal er perfekt.

Tanken er at all Thamsakevitt skal fraktes på togstrekningen, høytidelig og eksklusivt på første klasse i Kongevogna fra 1908. Kong Haakon benyttet som kjent denne etter å ha åpnet banen for 108 år siden, og siden har både flere konger og fyrster benyttet den fasjonable vogna.

Når det gjelder de praktiske forholdene begynner ting å falle på plass. Selskapet Thamsakevitt AS er etablert, med Kvåle og Stiklestad som likeverdige aksjonærer. Det jobbes med å lage logo som skal sørge for kjennskap og stolthet til produktet. For å få produsere akevitt må man samarbeide med et godkjent brenneri. Derfor har de inngått avtale med Det norske brenneri i Grimstad, der tidligere Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik er en av eierne.

Lokal smak med særpreg

– Det jobbes konkret med lokale produsenter av både urter og andre hemmelige ingredienser for å gi den eksklusive drikken et ønsket preg, sier Kvåle. De edle dråpene skal selvsagt selges via vinmonopolets utsalg i regionen. Produktet vil primært ha sitt markedsområde i Trøndelag, men de utelukker ikke interesse fra annet hold dersom alt går etter planen.

De ser for seg at akevitten kan bli en gaveartikkel for næringslivet. Den kan gis bort både til ansatte og forretningsforbindelser. Lokale spisesteder må selvsagt ha akevitten på menyen, slik at både turister og andre besøkende kan nyte måltid basert på lokale råvarer, lokalt øl og Thamsakevitt.

Hovedmålet er imidlertid at den vanlige forbruker velger drikken når det er tid for et festmåltid med gode venner.

– Vi håper selvsagt at de vil ha lokal eksklusiv toglinjeakevitt framfor ekvatorvarianten, smiler de to gründerne, som velger å kalle drikken for en destinasjonsakevitt. Den skal få Thams-historien ytterligere fram i lyset og Orkladalen tydeligere plassert på kartet.