For Per Formo var det et dilemma om han skulle bli kunstner eller musiker. På 70-tallet gikk han ved Musikkonservatoriet og utdannet seg innen klassisk gitar.
– Jeg spilte faktisk lutt, smiler han.
Nytte av musikken
Men han opplevde at det ikke var nok å være musiker og musikkpedagog. På 80-tallet begynte han derfor ved Kunstakademiet og utdannet seg til kunstner. Det har han ikke angret på. I dag jobber han med bildekunst på heltid.
Selv mener han at musikkompetansen kom til stor nytte i kunsten. Bildene hans er svært særpreget i abstrakt geometrisk form.
– Jeg jobber veldig planlagt der jeg lager meg en geometrisk struktur som ramme. På denne måten lager jeg meg selv en begrensning som jeg kan frigjøre meg innenfor, sier han.
Det betyr at han gir seg selv kunstnerisk frihet innenfor svært faste rammer. Dette kjenner han igjen fra musikkens verden og fra hvordan komponistene jobber.
Rammer og regler
For Formo har det vært viktig å komme bort fra faste vaner nettopp ved å jobbe innen faste rammer og regler.
– For meg er det blitt en metode å komme bort fra egne vaner. Det frigjør kreativiteten, sier han.
I tillegg til de geometriske formene, er fargene viktige i Formo sine bilder. Sterke, talende farger som spiller mot en; som musikk. Kanskje derfor er han også mye brukt til utsmykningsoppdrag? Nettopp fordi bildene hans er så dekorative og synlige.
Over hele landet
– Jeg liker godt å skifte mellom utsmykningsarbeid og utstillingsarbeid. Ved utsmykning blir det svært bestemte rammer, mens jeg ved utstillinger jobber innenfor egne faste rammer, sier Formo som har hatt over 20 egne utstillinger i Norge.
Han har også deltatt på gruppe- og kollektivutstillinger i Norge, Finland, Island, Australia og Nederland, hatt utsmykkingsoppdrag i Tromsø, Drammen, Oslo, Bryne, Tynset og Bergen, og er innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Trondheim kunstmuseum, Sogn og Fjordane kunstmuseum og Rogaland kunstmuseum.
Utstillinga i Nr. 66 på Orkanger blir stående fra 7. mai til 19. juni.