Samtlige partier på Stortinget bortsett fra Senterpartiet stilte seg bak målet om å utvide skogvernet. I innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen som ble lagt fram forrige uke bes regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealet.

Norges skogeierforbund kaller nyheten om skogvernet en sjokkmelding.

– I regjeringserklæringen ligger det klare signaler om en aktiv satsing på skog. Tilsvarende signaler er gitt av de fleste av de øvrige partiene på Stortinget. Det har vært en bred politisk enighet om at avvirkningen bør økes både for å øke verdiskapingen (det grønne skiftet) og for at biomassen fra skogen skal kunne bidra til å redusere klimagassutslippene, sier Ellen Alfsen i skogeierforbundet.

Ser bort fra skognæringens innsats

Hun mener stortingsmeldingen vil innebære betydelige utfordringer og dilemmaer for skogbruksnæringen.

– Norges Skogeierforbund registrerer at verken regjeringen eller Stortinget har vektlagt det miljøarbeid næringen selv gjør og de resultater som er oppnådd. I stedet for kan dagens politikk som er basert på at næringen selv tar ansvar, kan signalene fra Stortinget tolkes som om de mener at det er staten gjennom økt skogvern og økt bruk av virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper som skal sikre naturmangfoldet i de norske skogene. Hvilke konsekvenser dette bør få for vårt eget miljøarbeid må vi vurdere når vi ser hvordan regjeringen i praksis følger opp meldingen, sier Alfsen.

Uklart hva som skal vernes

– Dette er å gå bioøkonomien baklengs i møte, mener skogeierorganisasjonen Norskog, som advarer skogeiere mot at «verne-feberen» kan sette verdier i fare. Assisterende direktør Gaute Nøkleholm sier tirsdag at behandlingen i Stortinget viste klart at noen av medlemmene i Energi- og Miljøkomiteen knapt hadde forstått hva de besluttet.

– De var ikke en gang enige om det var snakk om 10 prosent av produktiv skog eller av totalt skogareal, sier Nøkleholm.

Han viser samtidig til de overordnede utfordringene landet står overfor, og som tverrpolitisk menes løst med grønn næringsutvikling.

– Da er det mildest talt underlig at man «legger ned» en fornybar produksjon, som langs verdikjeden frem til markedet ville representert en årlig verdiskaping på ti til tolv milliarder kroner, sier Nøkleholm.

Han er skeptisk til at skog kan vernes «frivillig» på billigsalg.

– Vi er opptatt at skogeier skal ha full sikkerhet for at verdiene som avstås faktisk gjenspeiles i erstatningsoppgjøret, noe man ikke har noen garanti for i slike saker, sier han.