Hun trosset omgangssyken og gjennomførte sitt store mål, Trollveggen Triathlon på fire timer og 14 sekunder.

– Det spiller ingen rolle at jeg ikke greide målet jeg hadde satt meg, på 3 timer og 45 minutter. Da jeg ble smittet av omgangssyke noen dager tidligere, trodde jeg ikke jeg skulle greie å gjennomføre det i det hele tatt, sier trebarnsmora i Buvika, som sist lørdag gjennomførte ett av landets tøffeste triatloner.

Vannskrekk

I tre år har Tove Sommerschild drømt om å gjennomføre Trollveggen Triathlon som innebærer 1200 meter svømming i Isfjorden, 34 km sykling blant annet opp Trollstigen og 5,7 km meter løping opp bergura i Trollveggen.

– Jeg er veldig glad i fjell og motbakker, men svømmedistansen er akillessen min. Helt fram til i fjor høst hadde jeg vannskrekk, og jeg hadde aldri tidligere vært med hodet under vann, forteller hun.

Lørdag 16. juli skulle hun til pers. Men natt til torsdag samme uke fikk hun omgangssyke.

Det førte til null inntak av mat og elendig oppladning til kraftprøven.

– Jeg var veldig i tvil om jeg skulle greie det, men valgte å dra nedover. Bare en halvtime før start tenkte jeg at dette er det ingen vits i, sier Tove, som stilte til start med null energi, men trolig med vilje av stål.

Fantastisk

I svømmedelen tok hun det helt med ro, og var fortsatt i tvil om hun ville greie å gjennomføre. På sykkeldistansen løsnet det, og hun fikk i seg litt næring underveis.

– Selv om kroppen kjentes tom ut, så kjente jeg at det gikk. Og da jeg syklet i den majestetiske naturen med fosser, elver og de majestetiske romsdalsfjella, kjente jeg at jeg ville greie det. Det var helt fantastisk, og jeg tok meg selv i å nyte det.

Etter syklingen var det å ta beina fatt i bergura og rett til værs i Trollveggen.

– Det var bokstavelig talt som å møte en vegg. Det var skikkelig «uren, luren, himmelturen», sier hun smilende.

Biologisk alder

I ettertid er hun overbevist om at mye sitter i hodet. Selv om kroppen var tom og sliten på forhånd, så var hodet og viljen hennes innstilt på å greie dette.

– Når jeg greier dette, så er det veldig, veldig mange andre som også greier det, sier 38-åringen som aldri har drevet med konkurranseidrett.

– Jeg gjennomførte en test av min biologiske alder da jeg var 31 år og fikk jeg konstatert en biologisk alder på 46 år, ler hun, og bekrefter at å gjennomføre en slik triatlon handler om mestringsfølelse.

Ikke supermenneske

Hun trener cirka tre-fire ganger i uka. I en alder av 38 år har hun en biologisk alder på 24 år.

– For meg er trening terapi. Full jobb, masterstudier på NTNU, tre barn og private omstendigheter har gjort siste året til et tøft år.

– Når jeg kjører ungene på trening, trener jeg selv enten på 3T eller springer en tur. Jeg sykler ofte til jobben i Trondheim, og før ungene drar på skolen om morgenen, trener jeg styrke hjemme. Men så har jeg ikke TV som jeg bruker tid på, og har ellers en hage som lider av at jeg prioriterer å trene, sier hun og ler.