Glattkjøring med vanlig på tørr asfalt var en mulighet som ble lansert av UNI Forsikring på Biltilsynets prøvebane i Oslo. En enkel ramme med fire hydraulisk justerbare hjul hevet bilen opp, og minsket bilens veigrep. Denne øvingsmuligheten ble tilbydd som et prøveprosjekt blant annet for Forsvaret og politiskolen.
Erfaringer fra Sverige viste at dette kunne bli en utvidelse av øvingsmulighetene på dagens glattkjøringsbaner.
Vognen representerte en helt ny måte å øve på førerferdighet under vanskelige kjøreforhold. Glattkjøringsbilen besto av en vanlig bil, og overnevnte oppfinnelse, som enkelt kunne sammenlignes med en handlevogn.
Svakhetene ved åttitallets glattkjøringsbaner, var først og fremst at øvingen bare skjedde på én type underlag som er såpeglatt. Det medførte at opplæringen ble nokså virkelighetsfjern, idet føreforholdene i realiteten faktisk kan variere over hele spekteret fra våt asfalt til blank is.
Det vanskelige var – og er fortsatt – å tilpasse hastigheten til de dagsaktuelle friksjonsforholdene og vite hva slags manøvrering av bilen som er påkrevd under skiftende forhold.
Alt dette er vel og bra, men jeg hadde gjerne sett noe slikt for alle som tar sikkerhetskurs på bane (som glattkjøringa teknisk sett heter). Da undertegnede tok glattkjøringa i vår (eller var det i fjor høst?), var det i all hovedsak kjøring på våt asfalt. Det hadde vært lærerikt om man hadde hatt en slik konstruksjon som omtalt over.