Politimannen Bjørn Druglimo, opprinnelig fra Drogsetmoen i Meldal, har skrevet en ny tekst (se under) til ettertanke.
– Jeg ønsker at den skal være en «stemme» for alle barn som daglig utsettes for fysisk og psykisk vold fra sine nærmeste. Dette er barn som er prisgitt de voksnes oppførsel, og som sliter mellom en forferdelig oppvekst og deres uslitelige lojalitet til sine foreldre, sier han og fortsetter:
– Samtidig er det en oppfordring til alle oss voksne om å engasjere oss, bry oss og ikke minst ta oss tid til å snakke med barn – slik at de kan få følelsen av at det er mennesker der ute som faktisk er interessert i å hjelpe ved behov, sier han.
Her er teksten:
Hvorfor meg?
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag får høre fra min mamma og pappa at jeg aldri skulle vært født.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag blir slått av mine nærmeste.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag hører på krangling og kjefting mellom min mamma og pappa.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag - før jeg står opp av senga - må lytte for å høre om huset er fylt av gode eller vonde lyder.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag må passe på og trøste mine småsøsken.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver natt våkner av at jeg har mareritt, men som ikke har noen å søke trøst hos.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver helg må starte dagene med å rydde bort tomflasker og sprøyter fordi mamma og pappa vil sove lenge.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag kommer for sent på skolen fordi jeg må lete etter klær som jeg og mine søsken kan bruke.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver kveld legger meg sulten fordi kjøleskapet alltid er tomt.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver eneste dag forsøker å gjøre så godt jeg kan, men som allikevel alltid får beskjed om at det ikke er bra nok.
Jeg, som bare er et lite barn, og som hver dag håper at noen voksne skal se meg i øynene, og spørre meg hvordan jeg egentlig har det.
Jeg, som bare er et lite barn, og som også selv begynner å lure på om jeg egentlig aldri skulle vært født.