Den 9. november i 1993, var det usikkerhet rundt hengebruas fremtid. Brua i Rømmesmoan, populært kalt Gjølme-brua, hadde store hull mellom vaierne i gelenderet, noe som gjorde den spesielt farlig for barn.
Hengebrua ble da som nå trafikkert av fotgjengere og turgåere på dag- og kveldstid, men det var først og fremst risikoen for barn beboerne i Rømmesmoan var bekymret for. De aller minste i nabolaget hadde fått nedlagt et strengt forbud mot å ferdes alene over brua, men barna i småskolealderen var det vanskeligere å ha kontroll med.
Daværende driftsleder ved plan og miljøetaten i Orkdal kommune, Gunnar Slupphaug, kunne melde at hvis det dreide som enkelt og relativt rimelig vedlikehold, som en følge av forfall på brua, ville kommunen rette på forholdet. Hvis det derimot var snakk om omfattende utbedringer, fantes det rett og slett ikke penger.
— Det hele står og faller på penger, penger som ikke finnes. Sikringsarbeid som går på bæreevnen, og som blir omfattende, er ikke mulig med dagens budsjett, sa han, som for øvrig ikke utelukket at brua kunne bli stengt grunnet manglende penger til mer omfattende sikringsutbedring.