Per Gustav Porsanger (42) ble født og oppvokst på Svorkmo i Orkdal kommune. Her bodde han inntil han dro i militæret som 18-åring. I dag bor han i Molde med samboer, hund og katt, og jobber som ingeniør og avdelingsleder i selskapet Axess.
Porsanger har store deler av livet vært glad i friluftsliv. I 2011 gikk han 250 mil på ski fra Lindesnes til Nordkapp. Men i 2015 var han på en enda større ekspedisjon, med mål om å bli den første i verden som har padlet i kajakk rundt hele Svalbard.
27. juni satte han seg i kajakken i Longyearbyen sammen med Jaime Shart (39) og Tara Mulvany (27), begge fra New Zealand. 200 mil med padling lå foran dem.
- Ingen hadde klart dette tidligere. To nordmenn forsøkte i 2010. Men underveis ble den ene stygt skadet av isbjørn, slik at forsøket ble stoppet, forteller han.
Denne ekspedisjonen var én av få mulige kajakkekspedisjoner som aldri var gjennomført. Utfordringene er hovedsakelig kulda, drivis, isbjørn og hvalross, i tillegg til manglende kartgrunnlag.
- Værforholdene gjorde at vi i løpet av turen måtte ligge i ro i 22 dager. Ellers var en vanlig dagsetappe på i gjennomsnitt fire mil. Det meste vi padlet på én dag var 13,5 mil, forteller han.
Trioen overnatte på land i telt. Allerede den tredje natta fikk de nærkontakt med verdens største rovpattedyr.
- Vi slurvet med bjørnevakta. Alle sov da Tara våknet av at noen trampet på foten hennes gjennom teltduken. Jeg så ut og fikk se en isbjørn stå der. Den var heldigvis ganske liten, og ble redd da jeg viste meg. Men etter dette hadde vi bjørnevakt hver eneste natt, sier Porsanger, vel vitende om at det er 3000 isbjørner tilknyttet Svalbard.
Eventyrerne fikk også oppleve hvalross på to tonn tett innpå kajakken. De utgjør en fare mest på grunn av at de er nysgjerrige.
- En dag spiste vi lunsj på et isflak. Da kom en hvalross så tett på at den rørte kajakken til Tara, forteller han.
Det var arktisk sommer da kajakkturen ble gjennomført. Det betyr midnattssol og lys hele døgnet, men med en dagstemperatur i overkant av null grader.
- Vi hadde mye godt vær, men også vind og en del sure dager. Det var en utfordring å holde seg varm i kajakken, spesielt på hender og føtter. I tillegg måtte vi ha det meste av bagasjen vi trengte i kajakken da vi startet (hadde lagt ut et depot midtveis i forkant), forklarer 42-åringen.
Etter 71 dager, den 5. september, hadde de kommet seg gjennom all drivisen, rundt hele Svalbard og tilbake til Longyearbyen. Da var turkameratene lettet og glad, men samtidig også lei seg for at det var over.
- Det ble et lite antiklimaks å nå fram. Men vi sprettet en pils hver ved vannkanten. På kvelden laget vi hjemmelaget pizza og sovne tklokka 22. Vi sov i 12 timer – uten bjørnevakt, ler Porsanger.
Det er denne historien den tidligere svorkmobyggen skal holde foredrag om i Svorkmo samfunnshus søndag ettermiddag 20. november. Publikum vil også få se store mengder bilder fra isødet.
Det er idrettslaget på Svorkmo som arrangerer «Reisen rundt Svalbard i konjakk». Foredraget på cirka to timer er åpent for alle, og inngangspengene går uavkortet til Svorkmo/NOI.
