Fotball har vært en viktig del av Trude Tevik Gulbrandsens liv helt siden hun var ei lita jente.
- Fotballinteressen har alltid vært der. Fordi jeg er trønder. Det har alltid vært Rosenborg for meg, og jeg var på min første cupfinale i 1988. Siden er det blitt mange turer til Ullevaal, forteller Trude Tevik Gulbrandsen.
Fotballen forener
Hun er leder i Orkdal Arbeiderparti, sitter i kommunestyret og formannskapet, og til daglig jobber hun som flyktningkonsulent i Meldal kommune.
- Noe av det beste med fotball, er at den gir fellesopplevelser. Uansett hvor man kommer fra i verden, har man noe å snakke om dersom man er glad i fotball. I går satt jeg og prata med en åtte år gammel gutt fra Syria. Han likte ikke Barcelona, men elsket Real Madrid. Jeg gjorde det imidlertid klart at det viktigste var at han likte Rosenborg, forteller hun.
Zlatan og Watford
Bortsett fra Rosenborg, har Gulbrandsen to lidenskaper når det gjelder fotball. Det engelske laget Watford og svenske Zlatan Ibrahimovic, som i dag spiller på Manchester United.
- Det ble Watford litt på trass. Alle andre likte United eller Liverpool. Watford er ikke noe «kjøpelag»; det er et jobbelag. Og når det gjelder Zlatan, er det litt det samme. Før så hatet alle denne svensken. Da kunne ikke jeg gjøre det, sier Gulbrandsen som aldri har tatt mål av seg til å følge strømmen i ett og alt.
Bursdagsgaven
Trudes mann, Øyvind Løveseter Mikkelsen, deler hennes sterke fascinasjon for fotball. For ham er det Manchester United som er det store laget. Da Zlatan ble en del av United-laget, begynte ideen om Englands-tur å vokse.
- Vi bruker alltid å finne på noe når vi har bryllupsdag i februar. Og da det i fjor sommer ble klart at Zlatan skulle spille for United, kikka vi litt på terminlista. Men jeg tenkte ikke mer på det.
Da hun hadde bursdag 21. november i fjor, fikk hun ei eske av ektemannen.
- Der var de vanlige Kari Traa-sokkene, som jeg for øvrig elsker. Så jeg var veldig fornøyd med gaven. Men da jeg tok dem opp, så jeg billettene til Manchester Uniteds kamp mot Watford den 11. februar.
- Jeg gliste fra øre til øre. Det er så artig å få noe som du ønsker veldig sterkt, men som du ikke forventer.
- Helt fantastisk
Manchester-oppholdet ble et minne for livet. Trude fikk sett Zlatan og Watford, og Øyvind fikk oppleve favorittlaget sitt for første gang.
- Det var helt fantastisk å være på et fullsatt Old Trafford. Det blir noe annet enn Ullevaal, for å si det sånn. Det synges absolutt hele tida; det er barn, unge, voksne, gamle, menn, kvinner, arabere, asiater, europeere; alle er konsentrert om det samme: fotball.
Hun fikk et lite glimt av Zlatan da hun stilte seg opp ved gjerdet der spillerne passerte etter kampen.
- Ahh, jeg døde litt inni meg. Det er sant, altså! Jeg tok sikkert opp plassen til tre unger, og det er ikke pent. Men jeg flytta meg da Pogba og de andre kom. Jeg hadde ingen interesse av dem.
Har alltid vært helten
- Hvorfor Zlatan?
- Zlatan har alltid vært helten. Han kom fra ingen ting, og har jobba rævva av seg. Da han kom til Rosenberg i Sverige som flyktning, hadde han to valg: enten bli kriminell eller god i fotball. Han vippa litt i ungdommen, forresten - ikke bare i ungdommen. Han var visst hjemom en tur fra Ajax og stjal noen sykler. Men han hadde noen som trodde på ham, og det gikk bra.
Hun forteller om en underdog som lyktes på tross av forutsetningene.
- Han hadde det ikke lett. Faren måtte bære senga hjem fra Ikea langs veien, for han hadde ikke råd til bil.
- Skikkelig mann
- Han er skikkelig mann, i motsetning til mange andre fotballspillere med glattsleika hår og nappa øyenbryn. Dessuten ser du aldri Zlatan ligge og sutre. Det er ingen skandaler med ham. Han har samme dama, og sto i front i innsamlingsaksjonen mot sult. Jeg tror han er en all right fyr med et litt dårlig rykte. Bare så synd at kampen på Old Trafford gikk altfor fort. Det blir nok så vi sjekker terminlista for neste år når den kommer.