La rømmen først få koke i fem minutter. (Foto: Øystein Kvåle)

La rømmen først få koke i fem minutter. Foto: Øystein Kvåle

En neve tindvedbær røres med sukker. (Foto: Øystein Kvåle)

En neve tindvedbær røres med sukker. Foto: Øystein Kvåle

Fenalår i strimler stekes sprø. (Foto: Øystein Kvåle)

Fenalår i strimler stekes sprø. Foto: Øystein Kvåle

Rømmegrøt servert med rørte tindvedbær og fenalår. (Foto: Øystein Kvåle)

Rømmegrøt servert med rørte tindvedbær og fenalår. Foto: Øystein Kvåle

Tiden før faste…

Det er vel kanskje ikke så mange som holder fast på alle tradisjoner rundt fasten.

Men tradisjonelt så så står noen dager med fråtsing står for døren, og jeg har prøvd å sammenfatte noe av våre mattradisjoner rundt fastetiden.

Fastelavnssøndag

Fastelavn kommer søndag sju uker før påskedag, og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske. Dagen ble også ble kalt for fleskesøndag. En skikk skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Skal man følge denne skikken trengs det godt magemål, for det blir bespisning 36 ganger! Da kunne man gjerne spise flesk, fet suppe og melboller, som antagelig var forløperen til dagens Fastelavnsboller

Hva skal det så være i fastelavnsboller? Noen mener de skal være med fyll, noen uten. Jeg mener det skal være fyll i bollene, for eksempel, syltetøy, vaniljekrem eller vanlig krem. Noen lager vannbakkels, andre sverger til vanlige boller med fyll, eller berlinerboller.

Blåmandag

Noen steder skulle maten være skrinn og dårlig på Blåmandag, for at folk skulle være ekstra sultne til den påfølgende feittirsdagen. Navnet blå kommer av at alteret i middelalderen ble kledd med en bål duk for å markere at prestene hadde startet fasten.

Begrepet blåmandag brukes i dag om hvilken som helst trist dag, særlig for mandager etter en tøff helg.

Feittirsdag

Feittirsdag, siste dagen før fasten, skulle være en skikkelig festdag, og et av årets høydepunkt for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feittirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av mel og melmat.

Dagens forslag på måltid er den tradisjonelle rømmegrøten, som faktisk er mye enklere å lage enn hva folk tror. Jeg har valgt å servere den med sprøstekt fenalår og rørte tindvedbær.

Tindved, eller havtorn som svenskene kaller den, har en saftig og syrlig smak som passer til den fete rømmegrøten. Tindved er et viltvoksende bær fra trøndelagskysten til Troms, og finnes i velassorterte butikker.

Rømmegrøt for 4 personer

  • 5 dl seterrømme
  • 2 dl hvetemel
  • 5 dl melk
  • 1 ts salt
  • 4 skiver fenalår
  • 1 neve frosne tindvedbær

La rømmen koke i ca. 5 minutter.

Sikt i halvparten av melet og rør kraftig.

La det stå og koke på svak varme til smøret (fettet) pipler frem. Ta av smøret med en skje, før du rører inn resten av melet og sper på med melken.

Spe med litt melk av gangen og rør godt mellom hver gang. La grøten småkoke i ca. 5 minutter før du smaker til med salt.

Jeg har valgt å servere min rømmegrøt med sprøstekt fenalår og rørte tindvedbær. Fenalårskivene skjæres i tynne strimler, og stekes sprø i en tørr panne.

Tindvedbærene røres sammen med 1-2 ts sukker.

Mer å lese på Avisa Sør-Trøndelag:
comments powered by Disqus
Leses nå: