«Gled dere, meldalinger. Jakobsen-brødene er likevel ikke en saga blott.» sto det å lese i Søra en oktoberdag i 1986.
Det var bare én forskjell. 19 år gamle Stig Rune Ebbesen fra Orkanger overtok Jakobsens bakeri – og oppskrifter, og plutselig var de gode, gamle brødene og konditorvarene igjen å få tak i.
Og det var faktisk ei stund siden sist. Olaf Jakobsen bestemte seg nemlig for å bli pensjonist tidligere det året.
– Jeg er tross alt 69 år, og attpåtil har jeg ei hoft som har slått seg vrang. Dermed var det egentlig bare én ting å gjøre – henge bakerhatten på veggen, sa Jakobsen til ST.
Men for alle de meldalinger som syntes at Jakobsens wienerbrød og thekake var verdens beste kaffebrød, var vedtaket om å bli pensjonist nesten ikke til å leve med.
– For det er jo slik at du har enestående gode brød. Kan du røpe hemmeligheten bak den gode, runde smaken, den som får tennene til å løpe i vann bare ved tanken, Olaf Jakobsen? spurte STs journalist.
– Nei, ta dænn e itj nå å skryt tå. Wienerbrøda min e' itj nå' be'r einn anna wienerbrød. Dæm e ferresten itjånå god. de' e' my' be'r me' grovkak. Du blir fort lei tå wienerbrød, svarte Jakobsen.
Neste spørsmål var om hemmeligheten bak smaken ble overført til arvtageren, og til det hadde Jakobsen dette å si:
– Ja, da han overtar bakeriet med mann og mus. Oppskriftene følger med.
Og Ebbesen garanterte samme kvalitet, og at han skulle gjøre sitt ytterste for at det skulle bli så bra som mulig.