Sedimenter: Små partikler som kan bli transportert av vann eller et annet medium, og som med tiden legger seg ned på bunnen til et lag med faste partikler, i vann eller annen væske. Sedimentasjon eller avsetning heter det når materiale legger seg til ro i et lag på bunnen.

Mantel: Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne. Den ytterste delen av mantelen består av faste, tunge bergarter og utgjør sammen med de lettere bergartene i jordskorpa det vi kaller litosfæren eller steinsfæren (sfære betyr kule). Litosfæren er hard og går ned til ca. 100 km under jordoverflaten. Det finnes to forskjellige mantler: Ytre og indre mantel. Den indre mantelen består av flytende bergmasse. Den er mer tynnflytende jo nærmere kjernen den ligger.

Granitter: Lyse bergarter, som regel grålig, rosa eller rød. De kan være finkornet, grovkornet eller porfyrittisk (store feltpatkrystaller i en mer finkornet grunnmasse). På grunn av kvartsinnholdet er de harde, holdbare og krevende å slipe og polere. Men granitt er en sprø bergart. Derfor er den lett å splitte langs nesten usynlige planretninger i steinen (kløv).

Magmatiske bergarter: De magmatiske bergartene er dannet ved at magma har trengt opp gjennom jordskorpen fra jordens mantel, og blitt avkjølt slik at det flytende magmaet størkner og omdannes til bergarter.

Trilobitt: En utdødd gruppe marine leddyr som levde i palaeozoicum (for 540–250 millioner år siden).

Paleontolog: En paleontolog forsker på bergarter, dyre- og plantefossiler.

Jaspis: En variant av mineralet kvarts. Ugjennomsiktig og farget av jernoksider. Den typiske jaspis er rød, men navnet har også vært brukt om brune, gule eller grønne varianter. Materialet er ofte massivt, båndet eller forekommer som runde knoller.

Prekambrium: Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium (latin prae = «før»), dvs. tidsrommet fra jordens dannelse for 4 600 millioner år siden og fram til fanerozoikum (jordens oldtid) startet 542 millioner år før nåtid.

Akritarker: Forholdsvis store (0,02–0,15 mm) mikrofossiler med et ytre, organisk skall. Dette er en såkalt sekkebetegnelse, altså en rekke forskjellige organismer som ikke har noen biologisk sammenheng.

Mikroorganismer: Selvstendige livsformer som man ikke kan se med det blotte øye. Dette er først og fremst én- og fåcellede organismer som bakterier, mykoplasmer, protozoer og flere sopp- og algearter, men også smittestoffer (som virus).

Planktonisk: Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismer – mikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10-20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på næringskjeden i havet.

Devon: En periode i jordens oldtid. Den begynte for 416 millioner år siden og sluttet for 359,2 millioner år siden.

Jura: Den midterste perioden i jordens mellomalder, kalles tidvis for «reptilenes tidsalder». Den begynte med en trias–jura masseutryddelse for 199 millioner år siden og sluttet for 145 millioner år siden.