HEMNE: Nina Kiær Ulfsdatter ble rett og slett så syk da hun tirsdag fikk høre at mulla Krekar skulle tvangsflyttes til Hemne, at hun måtte bruke egenmelding neste dag.

Sodin-læreren er i tvil om hun i det hele tatt kan fortelle det. Men innser at det understreker alvoret.

– Det må være noe fundamentalt galt noe sted. Kall det en systemfeil. Hvorfor stilles det ikke flere kritiske spørsmål til en mann som er en trussel mot rikets sikkerhet? Hvorfor er det ikke flere som har motforestillinger? Hvorfor er det stort sett bare vitsing på sosiale medier om dette? Jeg begriper det ikke.

Vil flytte

Hun tar nesten til tårene i møtet med ST onsdag. Så sterke er inntrykkene etter at hun i et friminutt tirsdag leste på nettet at mulla Krekar skal bli hennes «sambygding».

– Heldigvis fikk jeg vite det etter min siste time med undervisning denne dagen. Jeg ble fullstendig satt ut. Derfor måtte jeg også ta det vanskelige valget med å sykemelde meg selv neste dag. Jeg forklarte overfor min arbeidsgiver min reaksjon da jeg varslet om fraværet. Den første tanken som slo meg, var at nå fikk jeg plutselig lyst til å flytte.

Hun legger til at dette er et spark til de myndighetene som har bestemt dette.

– Jeg tenker på avgjørelsen om at Krekar skal hit, og det er en avgjørelse som bare blir bestemt. Vi kan ikke si noe imot det. Det er kort varsel, ingen betenkningstid og antagelig er det ingen mulighet til å si nei, hvis jeg har forstått rett. Er dette lov, spør Ulfsdatter.

«Naive og snille»

Totalen koker ned til et digert dilemma for Sodin-læreren: Hun er helt enig med statsminister Erna Solberg i at regjeringen ikke kan bryte loven og internasjonale forpliktelser ved å sende mulla Krekar ut av landet, og samtidig komme i en situasjon der en mann som anses å utgjøre et trusselbilde for norsk sikkerhet får fortsette med å markedsføre sin egen agenda og egne holdninger.

– Det skremmer meg at vi i Norge ikke er i stand til å stoppe denne mannens handlinger med rekruttering til ekstreme miljøer og hans fundamentalistiske holdninger. I godt over ti år har Norge gjort ingenting for å stoppe ham. Hvorfor, hvorfor er vi så naive og snille her i «lille» Norge, spør Nina Kiær Ulfsdatter.

Tar selvkritikk

Hun innser at med dagens lovgivning, blir utfallet det samme:

– Gjør man det ene, blir det feil. Gjør man det andre, blir det feil. Derfor må vi alle forsøke å påvirke våre lovgivende organer, i klartekst politikerne på Stortinget, til å endre et lovverk som faktisk «tillater» at personer som mulla Krekar fritt får lov til å spre sitt budskap.

– Nå kommer han til Hemne, og jeg engasjerer meg. Jeg kan ikke la være. Og jeg tar selvkritikk for at jeg sikkert ikke ville ha engasjert meg like mye om han ble tvangssendt til for eksempel Harstad eller Ytre Arna.

Forundret

Nå ønsker hun seg flere med for å protestere:

– Jeg synes det er en ansvarsfraskrivelse av norske myndigheter at ei lita bygd som Hemne – eller en hvilken som helst annen lita bygd – nå får belastningen med denne personen. Med mulla Krekars agenda og holdninger, har vi nå fått storpolitikken til Hemne. Derfor forundrer det meg at ikke flere står fram og protesterer. I Oslo er han mer «usynlig», i Hemne blir han en del av et lokalmiljø.

På jobb igjen

– Er tanken på å flytte fra Hemne like aktuell for deg i dag (onsdag) som i går?

– Tanken er ikke fremmed. Jeg er i hvert fall glad for at vi i Norge har ytringsfrihet. Det er denne retten og verdien jeg nå benytter meg av når jeg sier at vi må stille noen meget kritiske spørsmål til at norske myndigheter sender en person som er en trussel for vår sikkerhet til et lite sted som Hemne.

Nina Kiær Ulfsdatter sier hun skal på jobb på Sodin skole torsdag.

– Ja, jeg skal det. Men nå føler jeg bare et veldig behov for å si i fra. Noe er helt feil her!