Wormdals andre plate har fått tittelen «The Beauty of Psychiatry». Den ble sluppet digitalt torsdag, mens den fysiske utgivelsen vil være klar for salg i slutten av neste uke.

Fullt band

Lørdag om én uke blir det slippkonsert på Familien.

– Det var naturlig for meg å ha konserten der. Jeg har en lang historie med Familien. Der spilte jeg den første konserten min, og der jeg slapp den første skiva, sier Wormdal som for første gang har med seg et fullt band på scenen.

– Jeg har jobbet med mange musikere under innspillingen, og det har vært så artig å involvere så mange folk og se hva vi kan skape i fellesskap.

Lørdag vil det være fem musikere/sangere på scenen sammen med Arne Åsmund Wormdal: Ole Blind på tangenter, Jon Krogstad på kontrabass, Stian Lundberg på trommer, Simen Løberg på gitar og kor og Ragnhild Haugdal på kor.

– Og kanskje dukker det opp noen til...

Kultartist

Wormdal er blitt en kultartist i Trøndelag, ikke minst i orkdalsregionen. Hans groteske og humoristiske tekster synges på utallige nachspiel, ikke minst sangen om Ståle Støggsterk.

«The Beauty of Psychiatry» er noe langt mer enn ei «artigplate» av artisten som er kjent som for sine bestialske tekster tonesatt av superkoselige melodier og arrangementer.

Denne absurde kontrasten er fullt og helt til stede på denne plata også, men Wormdal har vokst enormt som artist siden han slapp Storytime i 2013.

Cohen

Tekstene er blitt mer finurlige. Det er like grotesk som før, men det sies på en mye mer elegant måte.

Men aller mest har han utviklet seg som melodimaker. Innimellom er dette intet mindre enn en vakker plate (om man stenger ørene for tekstene...), og på noen av låtene går tankene til et av hans store idoler, Leonard Cohen.

Men det gjelder det melodiske og arrangementsmessige – ikke tekstene! Der er de to på helt ulike planeter.

Blodsprut og idyll

Selve platecoveret bærer bud om hva som møter lytterne. Her vises kontrasten i all sin blodige gru: Wormdal ser ut som en nyfrelst gladkristen, med en blodsprutende piggtrådgitar i fanget.

Så starter da også den første låten på plata med følgende linje:

«Gonna kill someone tonight.»

Wormdal synger om å drepe elskerinnen, mens det egentlig er kona han ønsker å ta av dage. Andre sanger handler om å knuse skaller og det som verre er.

Men hele tiden er alt pakket inn i små, søte, koselige melodier. Selv beskriver han plata som en reise inn i menneskesinnets mest fordervede avkroker.

– Litt kontraster

– Hvorfor den tittelen?

– Den er basert på en strofe fra den ene låten. Det handler absolutt ikke om skjønnheten ved psykiatri, men noe veldig mørkt som er et resultat av den. Jeg syntes at setningen og linja var så fin. Den kan tolkes på så mange måter, og nesten alle er feil. Eller... Hva skal jeg si da... Det er litt kontraster i den setningen.

– Skal du ikke spørre...

Idet ST er i ferd med å avslutte telefonsamtalen med Wormdal fredag formiddag, skynder han seg å smette inn:

– Skal du ikke spørre meg om hva jeg holder på med akkurat nå?

– Hva holder du på med akkurat nå?

– Nå sitter jeg i Sogndal på hotell. Jeg ble booket til å spille på studentkroa Meieriet i kveld, og det er første gangen jeg er blitt booket av noen jeg ikke har et forhold til. Det føles så rart å bli booka! De fant meg bare på Urørt, og betaler reise og honorar, og mat får jeg attåt. Så det er «tolljåt», da! Nå føler jeg meg som en stjerne. Det er vanvittig stas og artig og absurd.