Alf Prøysen malte et bilde på ei rullegardin i 1946. Nå er det i prøysensamleren Inge Haukviks eie i Børsa.

– Det er det dyreste og det beste prøysenobjektet jeg har, sier Inge Haukvik. Og det sier ikke lite, for den lidenskapelige prøysensamleren har Norges største private prøysensamling med flere tusen gjenstander.

Han har alt av bøker, plater og innspillinger og andre gjenstander knytta til Prøysen. Men da han fikk varsel om at dette bildet var lagt ut til salgs på Finn, var han ikke sein om å sikre seg det. Og prisen er hemmelig. Men det er ikke den økonomiske verdien som er viktigst. Det er innholdet i bildet som gjør at det er så spennende.

Narren

– Det er en billedlegging av mannen, sier Haukvik.

Personen på bildet i klær som forbindes med en klovn eller narr, kan tolkes som et bilde på Prøysen sjøl. Narren står for seg sjøl, i en trist positur og støtter seg på en gitar. Mens et par, som Haukvik tolker som prinsen med kjæresten sin i armene, er på veg mot slottet som ligger bada i måneskinn i det fjerne. Haukvik ser bildet i lys av Narrevise som Prøysen skrev flere år seinere. Narren underholder, spiller gitar og synger og gleder andre, samtidig som han er ensom og ulykkelig.

Skilte seg ut

– I nyere tid er det blitt kjent at Prøysen var bifil, kan bildet tolkes ut fra det?

– Prøysen var ikke annerledes bare på den måten. Han skilte seg ut på mange måter. Han hadde helt andre interesser enn andre tjenestefolk. Han var interessert i store forfattere og å dikte og skrive viser, han ble delvis mobba for det og måtte gjøre det i smug, sier Inge Haukvik.

– Det rare er at på det tidspunktet dette er malt, så hadde han fått utgitt «Dørstokken heme» og blitt etablert som forfatter, han hadde møtt sin Else som han senere giftet seg med. Så man skulle tro at det var en fase av livet hvor det ikke skulle vært så negativt, sier Øyvind Straume, den tidligere eieren, til NRK, som først omtalte saken.

Hybelvertinna

Straume fikk i sin tid bildet av sin tante, Margit Fossen, som var Prøysens hybelvertinne. Han bodde i andre etasje i uthuset hos henne, og de to ble gode venner. Det noe dystre bildet malte han på ei rullegardin som lå på hybelen, trolig ei blendingsgardin fra krigens dager, tror Inge Haukvik.

Prøysen hadde en drøm om å bli kunstmaler i sin ungdom, men husmannsgutten fikk avslag på alle stipendsøknader. Han fortsatte å male og tegne, men det fins bare få malerier etter ham.

Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke har sett bildet og sier til NRK at Prøysen hadde talent. Han har både formsans, fargefølelse og uttrykksstyrke, ifølge Bjerke, som mener en kunstnerevne sjelden kommer alene. Hun tror ikke det har gått tapt en stor maler i Prøysen, som ble en så lysende dikter.

Stilles ut

– Det er et spesielt og særegent objekt. Det fins bare i ett eksemplar. Det kan ikke sammenliknes med bøker og plater som fins i tusenvis. Jeg har et anna bilde der Prøysen har malt Marlene Dietrich i 1966. Men det er ikke like bra, sier Haukvik om det sensasjonelle bildet som er hele 1,30 x 1,13 meter stort.

Prøysensamleren er nå i tenkeboksen for å finne ut hva han skal gjøre med bildet. Han vil helt sikkert ikke henge det på stueveggen. Dette må stilles ut så folk får se det. Det kan være aktuelt å stille det ut på Snefugl gård i Buvika der han har store deler av prøysensamlinga si.