Fotballdommer Jonny Bäckstrøm (40) var så lei av kjeftinga på banen at han like godt blåste av kampen før full tid.

– Jeg har aldri vært i Gruva stadion på Melhus etter den episoden i 2002, ler han på telefon fra hjemstedet Vuku i Verdal kommune i Nord-Trøndelag.

Jonny Bäckstrøm bodde i sine ungdomsår i Buvika. Han ble etter hvert en lovende fotballdommer. På midten av 90-tallet ble han plukket ut i ei talentgruppe i regi av Trøndelag fotballkrets. Karrierehøydepunktet nådde han da han fikk dømme kamper i 2.divisjon og gikk på sidelinja i 1.divisjon.

Kontroversiell

– Hva var dine styrker som dommer?

– Jeg var i god fysisk form, hadde god spilleforståelse og jeg var flink til å snakke med spillerne underveis i kampene, svarer mannen som er samboer med Unn Tone.

Sammen har de to barn; Mathea (6) og Håkon (4).

– Hva var dine svakheter?

–Jeg hadde nok kommet lenger som dommer ved å være mer «rund i kantene» innad i dommermiljøet. Jeg var ikke taktisk smart. Jeg kalte en spade for en spade og var nok litt kontroversiell, og i tillegg var jeg ikke en 24-timersutøver som dommer. Jeg tok meg av og til en fest, forteller han.

I krysset

Og så til den spesielle episoden: Løkken/Dalguten møtte Melhus til 3.divisjonskamp på bortebane i Gruva stadion. Datoen var 8. august 2002. Løkken/Dalguten slet i bunnstriden og alle poeng var viktige.

Allerede etter 15 minutter banker Stian Bergsrønning ballen i krysset. 1-0 til bortelaget. Melhus-leiren kjefter på alt og alle.

– Det var småkjefting hele veien, men det var vanskelig å ta noen spesielle, selv om jeg ga Melhus-kapteinen gult kort tidlig, sier Bäckstrøm.

– Ble forbannet

Men fem minutter før full tid hadde dommeren, som da dømte for moderklubben Buvik IL, sett seg lei på en evig kjeftbruk fra både spillere og støtteapparat hos Melhus. Han blåste av kampen og tuslet ned i garderoben.

– Jeg ble forbannet og lei av maset. Samtidig mistet jeg nok fatninga, humrer mannen, som er utdannet sosionom, men som i dag jobber i Konfliktrådet som ungdomskoordinator i Nord-Trøndelag fylke.

– Var ikke styrken din god kommunikasjon med spillerne?

– Jeg var nok litt rådvill akkurat da, medgir han.

Tok pause

– Hvilke reaksjoner fikk du?

– Jeg hadde sensor på kampen. Han kom ned i garderoben mens han humret. I ettertid kom det fram at det jeg gjorde, var et regelbrudd. Dette gikk jo utover Løkken/Dalguten. De oppførte seg. Og i tillegg ledet de 1-0 på tidspunktet jeg blåste av kampen.

– Ble det reagert mot deg som dommer etter episoden?

– Jeg tok selv umiddelbart et halvt års pause. Jeg kom nok fotballkretsen i forkjøpet, for de ville nok ilagt meg karantene over en like lang periode, svarer Bäckstrøm.

Berget plassen

– Ble dette slutten på din dommerkarriere?

– Jeg hadde allerede da bestemt meg for ikke å satse på å bli toppdommer, sier han.

Bäckstrøm kom i gang med dømminga igjen etter et halvt år. Han dømte også senere Melhus, uten problemer.

Og hvordan gikk det med Løkken/Dalguten? Det ble omkamp én måned senere mellom lagene. Det endte 2-2 etter scoringer av Inge Jørstad og Kristian Tokle. Laget fra Meldal berget plassen med et nødskrik. Byåsen 2 rykket ned.

– Stas og bare artig

Samme høst ble Buvik-dommeren kåret til Årets Artikaill under revyen til Skaun Artikailleri på Lisbetsæter i hjemkommunen. Jon Lyngstad og co syntes avblåsninga var så artig at hovedpersonen fortjente en utmerkelse.

– Det var jo stas. Bare artig, ler Bäckstrøm, som aldri tok seg selv særlig høytidelig.

– Det går jo en historie om deg fra Krokus Cup. Du skulle dømme i 08-tida en søndagsmorgen, men satt i stedet fortsatt på fest på Sætran på Åsbygda. Stemmer dette?

– Det stemmer nok, ja. I mine litt yngre år hadde jeg noen slike episoder, innrømmer han.

Har lagt opp

– Når dømte du din beste kamp i karrieren?

– Det var semifinalen i juniorklassen i Norway Cup på Ekeberg i Oslo mellom Start og Lyn. Jeg var en dommer som presterte best når det stod noe på spill, forteller han.

– Dømmer du fortsatt?

– Nei, jeg la opp for to måneder siden. De siste sju-åtte åra har jeg stort sett dømt i 4.divisjon.

– Skjedde det noe spesielt som gjorde at du la opp?

– Nei, jeg ble ikke forbannet på noen. Jeg syntes bare at nå var det nok, forklarer 40-åringen, som flyttet fra Buvika da han dro i militæret i 1995.

Deretter studerte han i Trondheim, før han flyttet til Verdal kommune i 2004.

Stjal to poeng

– Har du en hilsen til spillerne på Løkken/Dalguten i kampen for snart 13 år siden?

– Jeg håper ikke noen av dem har traumer, jeg stjal jo fra dem to poeng, sier han.

Målscorer den gang, Stian Bergsrønning, husker kampen veldig godt.

– Jeg husker målet. Jeg har vel aldri truffet så godt, verken før eller siden, forteller han.

34-åringen glemmer heller ikke at dommeren blåste av kampen, på stillinga 1-0 til Løkken/Dalguten og med tre viktige poeng «i lomma».

– Jeg husker hvor sur jeg var etter omkampen som endte 2-2. Jeg syntes det var fryktelig urettferdig at vi ble frastjålet to poeng. I raseri sparket jeg til ei søppelbøtte ved banen. Da fikk jeg kjeft av trener Arnstein Røen, husker jeg, smiler Bergsrønning.

– Aldri opplevd noe slikt

NRK-legende og fotballekspert Arne Scheie sier følgende når han får høre historien: – Jeg har sett mange kamper, men verken sett eller hørt om noe slikt. Dette var spesielt!

PS! Dette var laget til Løkken/Dalguten som spilte kampen i august 2002: Joakim Reitan - Tore Halgunset, John Mogset, John Arne Rekstad, Olav Tokle - Kjell Arne Hårstad, Arnstein Røen, Inge Jørstad, Stian Bergsrønning, Vegar Fyhn Stene - John Olav Rædergård (Magne Kirkholt 75. min).

Stian Bergsrønning husker kampen mellom Melhus og Løkken/Dalguten godt. Her sammen med sønnen Tobias (11), som ennå ikke var født denne augustkvelden i 2002.