Sør-Trøndelag tingrett har slått fast at avtalen om kjøp av en eiendom i STs nedslagsfelt i fjor ikke er ugyldig.

Selger var ei kvinne i 90-åra. Hun gikk til søksmål for å få salget kjent ugyldig. Kvinnens advokat la ned påstand om at kvinnens dømmekraft var svekket på grunn av at hun gikk på medikamenter, og at salget var et resultat av en oppstått relasjon til kjøper som kommunalt ansatt hjemmehjelp. Kjøperne var den tidligere kommunalt ansatte og hennes samboer.

Ikke etisk brudd

Eiendommen det er snakk om er et småbruk i samme kommune som begge parter i saken er bosatt. Kvinnen solgte eiendommen til samboerparet for 400 000 kroner. Det forelå på dette tidspunktet to takster; en på 1 250 000 kroner og en på 1 370 000 kroner.

Den eldre kvinnens advokat mener det er et viktig moment i saken at hans klient ble kjent med kvinnen i paret da hun jobbet som hjemmehjelp for den aktuelle kommunen, selv om hun ikke var ansatt på tidspunktet for kjøpet.

Retten konkluderer med at ansettelsesforholdet til den aktuelle kommunen er irrelevant, da kjennskapet og det nære forholdet oppsto først etter at kjøpers ansettelsesforhold var opphørt. Det foreligger derfor ikke noe brudd på kommunens etiske retningslinjer om å unngå personlige fordeler gjennom sitt virke.

Delvis en gave

Retten konkluderer med at avtalen ikke er ugyldig. Kvinnen har vært tydelig på at hun ønsket å selge eiendommen til paret. At hun i ettertid har angret seg, er ikke nok for å få kjent avtalen ugyldig.

Det var også kvinnen selv som foreslo at samboerparet skulle få kjøpe eiendommen for 400 000 kroner etter å ha blitt gjort kjent med at de ikke var i stand til å betale mer enn 500 000. Dette fordi de nylig hadde kjøpt en annen eiendom. Forskjellen mellom det paret betalte og det som var markedsverdi – ca 1 mill. kroner – er derfor å anse som en gave.

Retten finner heller ingen grunn til å betvile kvinnens dømmekraft på salgstidspunktet, ut fra bevis- og vitneførsler i retten. Hun hadde også bistand av advokat (en annen enn advokaten hun hadde engasjert i retten), som hadde gjennomgått kjøpsavtalen.

Kvinnen i 90-åra vant med andre ord ikke fram med sitt søksmål.

140 000 i «netto»

Hun må nå ut med vel 100 000 kroner i saksomkostninger til motparten. Hennes egen advokat har lagt fram en omkostningsoppgave på nærmere 280 000 kroner. Av dette er 160 000 allerede betalt, og det vil ikke bli fremmet ytterligere krav fra det aktuelle advokatkontoret mot kvinnen. Hun må derfor ut med til sammen ca 260 000 kroner i saksomkostninger – noe som til syvende og sist gir henne en «nettogevinst» på 140 000 kroner etter at småbruket ble solgt for 400 000.