– I oktober i fjor planla jeg å skrive en artikkel til Hemne historielags årbok om Øragatas historie. Etter en måned innså jeg at jeg satt på stoff, både i form av tekst og bilder, til å kunne gi ut ei bok. Slik ble det. Og ja, det er nok noe uvanlig å gi ut ei bok som omfatter et så lite geografisk område, sier Knut Totland.
Hus for hus
ST har «tjuvlest» litt i boka «Øragatas historie», utgitt av Hemne Historielag, før utgivelsen som blir under Øramartnan i tidsrommet 16. til 18. juli. Den er på nesten 200 sider i A4-format, og har omtrent like mange bilder.
Totland har ikke bare skrevet en generell historie om Øragata. Han har tatt for seg hver enkelt adresse; fra Øragata 1 til Øragata 26. For hver eiendom er for eksempel alle eiere og leietakere opp gjennom åra listet opp. Blant annet.
Ei gate til slutt
Den første bebyggelsen i det som i dag kalles Øragata, går tilbake til 1600-tallet. Da var det selvsagt ingen sammenhengende bebyggelse for å kunne få status «gate», men fra 1720-tallet kom den første bosettingen da Øragården (Hanssen-gården i Ørakrysset) ble bygd. Fra 1840 kom den andre husmannsstua, og Øragata ble de neste 30 åra ble den mer og mer «urban». Etableringa av Wesselverftet i 1850 førte til mer folk og virksomheter, både håndverkere, smeder og bakeri. Det aller eldste bildet i boka er faktisk tatt bare 12 år etter denne etableringa.
1880- og 90-tallet ga enda mer vekst, og rundt 1900 er det mulig å kjenne igjen gata og mange av bygningene slik de står i dag.
Les mer
Mer om boka, og blant annet hvilke kilder Totland har benyttet, i papirutgaven/e-avisa av ST for lørdag 27. juni.