Lørdag 15. august, gikk Thamsløpet av stabelen for 18. gang. Undertegnede hadde sett frem til det i lang tid, og håpet på godt vær. Værmeldingen tidligere i uken, hadde vist 19 grader og skyet, og selv om skyet ikke alltid er optimalt, var i alle fall lovnaden om 19 varmegrader en helt kurant temperatur for å vandre rundt i shorts og skjorte, mens man glor biler fra forrige årtusen.
Lørdag opprant varm og solrik, langt unna værmeldingen, og vi fikk en tilsynelatende skyfri himmel, og temperaturer opp mot 30 varmegrader. I tillegg forsov jeg meg, så jeg fikk bare en time med bilene, men det var kanskje nok – i den temperaturen.
Og det var fantastisk, temperaturen og sola – som blendet folk om de så for lenge på de blankpolerte glisene – til tross. Det å vandre rundt i sydentemperatur på en grønn gressmatte, fylt med kjøretøy fra den tiden folk virkelig visste hva en vakker bil var, fylte meg med en skikkelig lykksalighet. Kanskje ikke akkurat en himmelsk en, men en lykksalighet i alle fall.
Det var Mercedes Benz opp og i mente, for dem som trives best blant tyske glis, det var kanskje like mange Mustang-er, for dem av oss som liker oss bedre på den siden av dammen, og i tillegg et herlig overtall av andre godsaker, fra russiske Volga og Moskvitch, til gamle volvoer, en relativt ny (1987 er nytt i denne sammenhengen) BMW (som stakk av med førstepremien i selve løpet), og en Morgan 4/4 fra 1998, som så ut som om den hadde trilla ut av den engelske fabrikken på 30-tallet.
Alt i alt, var det en herlig ettermiddag på fotballbanen ved Orkdalstorget, og jeg ser allerede frem til neste år.