Det er niende vinteren geita i Grønningen i Agdenes livnærer seg på egenhånd oppe i en fjellskrent. Den er sky og vil ikke ha noe med folk å gjøre.

– Utrolig at den har klart seg, sier Tor Grønningen.

Tok hageblomster

Det er ni år siden han hentet hjem to geiter, mor og datter. Han fikk dem av noen som skulle avvikle drifta.

– Jeg tenkte det ville være trivelig for ungene å ha geiter på gården. Men da jeg slapp dem ut av kassen, så jeg bare bakføttene til dattera. Hun sprang til skogs umiddelbart, og har vært der siden, forteller Grønningen.

Folk har observert henne på knausen i løpet av disse ni årene, men hun er sjelden nede blant folk. Hun har holdt seg i et ganske lite område nært sjøen, og av og til forsynt seg av hageblomster i en hage.

Sosial mor

For ei uke siden observerte en nabo henne på jordet, og tok bilde av henne. Da var det første gang på to år hun var sett nede i bygda.

– Jeg fikk aldri et eierforhold til geita. Hun ville gå i fjellet og livnære seg på kvister, mose og lyng. Hun er veldig sky, sier Grønningen.

Geitemora var derimot den rake motsetningen.

– Hun hadde vi i ett år. Hun gikk etter oss over alt. Hun fulgte ungene til skolebussen om morgenen, og ville helst vært med i bussen også. Hun hadde føttene oppi trinnet en gang, forteller han.

Dattera har han gitt opp å temme. Hun trives best på kikkertavstand.