HEMNE: Hundene Frøy og Gula ble begge bitt av flått nå i januar. Men det trenger ikke være et signal om at det blir ekstraordinært store forekomster til våren og sommeren.
– Flåtten er ekstremt hardfør. Vi hadde nylig et eksempel da en rev skulle stoppes ut. Reven hadde ligget i minus 18 grader i fryser i så mye som to, tre år, men da den ble tatt opp, ble det observert kravlende flått på den, forteller veterinær Øystein Hynne.
Våknet til live
Det vil med andre ord si at en ekstra mild vinter ikke nødvendigvis påvirker bestanden av de farlige småkrypene, som forårsaker borreliose.
– Vi vet generelt at det er både mer flått og mildere enn før, men flåtten kvikner til liv igjen etter å ha vært utsatt for store kuldepåkjenninger. Derfor kan den ha våknet til live på grunn av relativt høye temperaturer nå i januar, men det trenger ikke bety at det blir ekstra mye flått denne sesongen, sier Hynne.
Aldri sett før
Det var matmor Ildsbeth Roos Glomstad, som bor på Eide i Hemne, som sist onsdag la merke til at Frøy og Gula, begge av rasen flat coated retriever, begynte å klø seg uvanlig mye. De hadde nettopp gått tur i skogen, og Glomstad sjekket derfor ekstra nøye under kveldsstellet med børsta.
– Jeg fant én flått av litt ulik størrelse på hver av hundene. Det synes jeg er veldig uvanlig i januar. Jeg har vært hundeeier i 20-30 år, og har aldri før opplevd noe lignende før, sier hun.
Kan ha falt ned
Øystein Hynne sier det er svært sjelden at både mennesker og dyr blir bitt av flått på vinteren.
– Da søker den ned mot bakken og går «i hi», slik de fleste andre småkryp gjør, og da er mennesker og dyr ikke utsatt. I de to tilfellene med hundene, kan det hende at den ved temperaturer helt opp mot ti plussgrader har klart å komme seg opp i ei grein og falt ned på dem.
Borreliose
Flåttbitt kan forårsake infeksjonssykdommen borreliose. Sykdommen kan omfatte symptomer fra hud, hjerte, ledd og nervesystem. Høysesongen for flått i Norge er perioden juni-september.